Ble drapstruet etter rypejakt i Finnmark

Hopp til innhold

– Det står at vi skulle vært skutt, at vi ikke skulle hatt tilgang til noen ting. En skrev at vi skulle vært landsforvist, at vi skulle vært dømt i krigsretten. Og så er det jo én som vil skyte oss, forteller Geir Johnny Eriksson.

I september i 2015 var han og jaktlaget, som bestod av seks mann og 14 hunder, på Finnmarksvidda for det som ble en vellykket rypejakt.

Tilsammen skjøt de 217 ryper, godt innenfor dagskvotene og Finnmarkseiendommen (FeFos) tillatelse.

– Jakta var bra. Vi lå cirka 70 ryper under kvoten som FeFo hadde satt. På det antallet ryper vi så hver dag på forskjellige områder, så var dette et helt forsvarlig uttak, mener Eriksson som opprinnelig er fra Finnmark men er bosatt i Moss.

Jaktlaget fikk i sin tid støtte fra Finnmarkseiendommen, som påpekte at rypa er en art som får veldig mange unger og at man i gode rypeår ikke trenger å være bekymret for bestanden.

Les også: Mener tilreisende jegere blir forskjellsbehandlet i Finnmark

Trusler og trakassering

Da Geir Johnny Eriksson la ut et bilde av de 14 hundene og fangsten på drøyt 200 ryper vakte det mange og sterke reaksjoner – og flere konkrete drapstrusler.

– Vi har sett på det sammen med en jurist, og kom frem til 38 trusler som vi vet om, uten å regne med kommentarfelt i sosiale medier. Dette er trusler vi har mottatt som personlige meldinger. Det er jo ikke noe behagelig. Vi har jo ikke gjort noe ulovlig.

– Drapstruslene er ikke det verste. Det verste er all den trakassering som har vært i sosial medier. Vi var jo aktive blant annet i hundemiljøet på Østlandet, og flere på jaktlaget har kviet seg for å delta i miljøet på grunn av det som skjedde. Det er folk i både hunde- og jegermiljøet spesielt her på øst-, sør og Vestlandet som har gått langt over streken når de har kommentert jakta vår.

Utfordring med sosiale medier

Norges jeger og fiskerforbund er fra før kjent med at jegere opplever trusler etter jakt – spesielt når det kommer til rovvilt.

Jakt på bjørn og ulv er omstridt. Men trusler og hets har aldri før vært forbundet med selve folkejakta, rypejakta, forteller leder i Finnmark jeger- og fiskeforening, Geir Thrane.

– Vi tar selvfølgelig totalt avstand fra det. Jegere som utøver sin hobby og livsstil i følge med lovverket og forvaltningen skal slippe å motta sånne trusler. Det hører ingen steder hjemme, sier han.

Thrane mener de kraftige reaksjonene viser hvor farlig sosiale medier kan være.

– Man bretter seg ut på en måte som aldri var mulig før. Den minste ting kan folk fra hele verden plutselig se på kort tid. Jeg vet ikke hvem som har kommet med truslene, men det finnes mennesker og grupperinger der ute som synes jakt er en uting, og noen grupperinger likestiller jakt på vilt med drap på mennesker. De ser ingen forskjell på det, sier han.

Han har opplevd lignende før, men ikke når det gjelder småviltjakt. Da har det vært de store rovdyrene, bjørn, ulv og gaupe, som har blitt felt.

Han sier at de er mer bevisst på hva de legger ut i sosiale medier, noe de også tar med inn i jegerprøveopplæringa.

– Jeg personlig synes ikke det er noe galt med å legge ut bilde av et dødt dyr, men det er personer som synes det er en heslighet. Da kommer det reaksjoner. Jeg mener det må være lov for en jeger å legge ut bilde av et felt bytte med vennene sine, men man må tenke gjennom at det er ikke sikkert det er bare vennene som ser dette., sier han.

– Jeg tror også mange ikke får med seg hele bildet, at de tror det er gjort noe ulovlig. Men lovligheten her er det ingen tvil om , sier han.

Les også: Tilreisende kjøpte nesten like mange jaktkort som lokale rypejegere

– Bør anmelde

Jaktlaget, som vil fortsette å jakte i Finnmark, vurderer sammen med en jurist om de skal anmelde drapstruslene. Flere av jegerne frykter det skal skape nye reaksjoner.

– Det er alvorlig at folk utsetter for denne type trusler. Selv om det sendes ut på sosiale medier, så er det fortsatt alvorlig at de utsettes for denne typen trusler. Vi ønsker ikke at sosiale medier skal brukes til dette, sier Morten Daae, påtaleansvarlig i Finnmark politidistrikt.

– Hva bør de gjøre?

– Jeg synes de burde anmelde disse sakene. Helst burde de gjort det når truslene kom, sier han og tilføyer:

– Det er en grense for når ting kan anmeldes. Vanligvis er det seks måneder som er fristen, men om fristen er gått ut i denne saken, er jeg usikker på, sier Daae.

– Blir trusler i sosiale medier tatt like seriøst som andre trusler?

– Det varierer litt fra sak til sak. Men vi har sett en klar dreining til at de framsettes flere slike trusler på sosiale medier. Da er det viktig at vi får vite om det tidlig og at vi klarer å knytte person opp mot profilen. Da er det relativt ukomplisert. Men i de tilfellene det ikke er like lett å knytte person og profil, så er det vanskeligere for oss, sier Daae.

Han har opplevd at det framsettes trusler i forbindelse med jakt tidligere, men usikker på om det kan sammenlignes med denne saken.

Tror misunnelse ligger bak

Høsten 2015 var den beste rypehøsten i Finnmark på ti år. Lenger sør var det et elendig rypeår. Jegerne kunne gå i dagevis uten å se rype. Eriksson tror det er årsaken til de sterke reaksjonene.

– Jeg tror det er uvitenhet og følelser. Vi jegere bør holde sammen for å bevare jakta når vi går en fremtid i møte med nye lover og kvoter.

De fleste reaksjoner og trusler kom også fra folk bosatt sør i landet, og de fleste oppga å være jegere. Kanskje overraskende, kom kun et fåtall reaksjoner fra Finnmark.

– Det er jo ikke til å stikke under en stol at det er misunnelse i jegerverdenen. Det er jo bare å se på hva som skjer hvis noen skyter en stor elgokse. Da går det på det samme i kommentarene. Det er ikke mange som gleder seg over at en annen jeger har skutt en stor elgokse.