Ber regjeringen trekke flyanbud: – Truer hele den norske modellen

– Vi frykter at det er den samme konstruksjonen vi ser på Vestlandet som nå får fullt innslag i Nord-Norge, sier Aleksander Wasland, nestleder i Norsk Flygerforbund.

I dag flyr Widerøe de såkalte FOT-rutene på det nordnorske kortbanenettet. Dette er ruten som staten kjøper fordi de ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Anbudsfristen for ruteflyginger i de to nordnorske fylkene og Trøndelag for perioden gikk ut 30. november. Man er dermed over i tildelingsfasen for en periode mellom 2022 og 2024.

På Vestlandet har man hatt en ordning der selskapet som vinner av anbudskontrakt kan inngå samarbeid med en leverandør.

– Dette ble de facto sosial dumping, fordi man bruker en østeuropeisk underleverandør med kostnader og en innretning som er helt atypisk et norsk arbeidsliv, sier Wasland.

– Anbudskonstruksjon som den forrige regjeringen lagde til vestlandsanbudet, er en farlig konstruksjon som må endres. Anbudet må trekkes og lyses ut på nytt med en riktig konstruksjon, sier Wasland.

– Det er det ikke for sent å gjøre, sier han.

– Truer den norske modellen

Wasland mener det er problematisk at det i anbudet åpnes for kontraktssamarbeid.

– Der det er åpnet for det, innebærer det at man leier inn billig østeuropeisk arbeidskraft som norske selskap ikke har nubbsjans å konkurrere mot. Det truer norske arbeidsplasser.

– Men enda verre, det truer hele den norske modellen om hvordan vi vil ha det i arbeidslivet i Norge.

Også Synnøve Søndergaard, som er regionnestleder i LO Troms og Finnmark, er bekymret. Hun viser til saken der det svenske flyselskapet Air Leap vant anbudet på ruta mellom Røros og Oslo fra 2020 til 2024. Nye internasjonale regler gjør imidlertid at flyene deres ikke kan operere med fulle fly. Dermed blir passasjerer, bagasje og fraktgods etterlatt på flyplassen.

– Når staten velger å bruke en ikke ubetydelig andel skattepenger for å sørge for at folk i distriktene har et godt tilbud, er det ganske håpløst å rigge tilbudet på en slik måte at man kan ha med seg tilstrekkelig med hverken last eller folk. Vi ønsker ikke å havne i den situasjonen i nord, sier Søndergaard.

NRK har forsøkt å få kommentarer både fra selskapet DAT, som opererer ruten på Vestlandet som Wasland viser til, men ikke nådd frem.

Direktøren for flyselskapet, Jesper Rungholm, kalte i sommer utsagnene fra Norsk Flygerforbund om sosial dumping for «det reineste vrøvl».

Selskapet flyr blant annet distansen Oslo-Florø.

– Det er ikke snakk om sosial dumping. Besetningen i det litauiske eller det danske selskapet har en tariffavtale. I kontrakten står det direkte at de tilsette skal ha mulighet til å organisere seg, og det har de også i Litauen, sa han den gangen.

Krevende forhold

Hun viser til at været i Nord-Norge i tillegg er «en krevende øvelse».

– Vi har friskt i minne Wizz Air som ikke klarte å lande i Tromsø på en vanlig nordnorsk vinterdag. Se for deg et småfly fra polen flydd av baltisk personell som skal lande i Mehamn i vinterstorm.

– Vi vil ikke ha det sånn, og vi har vært ganske tydelige i våre forventninger fra regjeringen på at dette anbudet må sys på en slik måte at vi er sikker på lønns- og arbeidsvilkår og flymateriell, sier Søndergaard.

Hun sier LO ikke er redd for konkurranse fra utlandet – men:

– Vi ønsker ikke at et flyselskap registrert i et annet land skal fly på krevende ruter i et værhardt distrikt i Nord-Norge, med innleide mannskaper som kommer fra et bemanningsfirma registrert i Irland eller tilsvarende. Vi vil ha norske eiere og norske lønns- og arbeidsvilkår.

Lover å følge opp

Statssekretær Johan Vasara (Ap) sier en sosialt bærekraftig luftfart står høyt på agendaen til regjeringen.

Temaet om arbeidskraft blir sentralt både i arbeidet med nasjonal luftfartsstrategi, samt nye FOT-konkurranser for Nord-Norge og Sør-Norge som skal lyses ut høsten/vinteren 2022, sier Vasara.

Konkurransen som er lyst ut, skal sikre et markedstilpasset og godt regionalt flytilbud i Nord-Norge framover, mener han. Statssekretæren sier det er for sent å trekke tilbake anbudet siden det allerede er lyst ut.

– Det er imidlertid av høy prioritet for Regjeringen å følge opp Hurdalplattformens ambisjoner om norske lønns- og arbeidsvilkår i bransjen, samt et flytilbud som kapasitets- og frekvensmessig oppleves som godt, sier Vasara.

– Problemene vi har sett på Røros er knyttet til andre og mer flytekniske forhold, som det ikke ble tatt høyde for da kontrakten i sin tid ble inngått. Den nye regjeringen har imidlertid vært tydelig om våre forventninger til operatøren AirLeap, og vi jobber nå aktivt for å finne løsninger som igjen kan gi folk og næringsliv i Røros-regionen stabilitet i flytilbudet, sier han.