Ber om hastemøte med næringsminister Iselin Nybø om Hurtigruten

Hege-Merethe Bengtsson er leder i Det norske maskinistforbund. Som administrerende direktør i fagorganisasjonen er hun svært opptatt av norske sjøfolks rettigheter.

Hun mener næringsministeren og departementet ikke har hatt myndighet til å gi Hurtigruten et unntak fra loven over bordet.

NRK har denne uken fortalt at norske myndigheter har lagt til rette for Hurtigruten. De har laget et unntak fra loven og sett mellom fingrene de gangene de har fått varsler om mulige lovbrudd.

Sammen med flere fagorganisasjoner deltok Bengtsson i fjor sommer i et møte med næringsministeren og Hurtigruten.

Der reagerte hun på det Isaksen senere har kalt et «unntak», en «engangsløsning» og et «kompromiss». Hun fant aldri grunnlag til å stille seg bak dette.

– Jeg undrer hvilken hjemmel Isaksen la til grunn for å tillate denne typen seilinger. Vi mente det lå utenfor regelverket og at partene ikke kunne bestemme at det var greit å bryte dette.

Nå krever både fagorganisasjoner og stortingspolitikere svar på hvilken behandling Hurtigruten har fått.

Her stopper Hurtigruten i 45 minutter – det endrer timelønna om bord til en brøkdel

Mener næringsministeren tok seg til rette

Hurtigruten hadde i 2019 planlagt, solgt og fått betalt for to seilaser langs norskekysten og til Svalbard, med internasjonalt mannskap om bord.

De fleste i møtet mente seilasene var ulovlige. Loven sier at norgesseilaser ikke er tillat med internasjonale lønns- og arbeidsvilkår, med unntak av skip som også anløper to utenlandske havner i løpet av en seilas. Dette kalles NIS-loven.

Myndighetene har anledning til å sanksjonere lovbrudd. De kan politianmelde eller kaste skip ut av Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

Men Hurtigruten fikk tillatelse til å seile som planlagt.

Unntaket ble gitt under forutsetning av at Hurtigruten betalte norsk lønn langs norskekysten.

Næringsdepartementet påpeker at det ble enighet om løsningen blant møtets deltakere, med unntak av Maskinistforbundet.

NRK er nektet innsyn i referatet fra møtet der statsråden ga et unntak «over bordet». Det vises til at dokumentet er «interne sakspapirer».

Departementet vil ikke svare ja eller nei på om Isaksen hadde anledning til å gi et slikt unntak «over bordet». De sier at de alternativt kunne endret reglene i forskrift.

Etter NRKs sak tirsdag krever flere stortingspolitikere at næringsminister Iselin Nybø nå legger alle kortene på bordet om relasjonen til Hurtigruten.

Blant dem Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

– Vi mener Røe Isaksen har tatt seg til rette. Han har gitt en dispensasjon han ikke hadde adgang til etter loven. Vi vil kreve en redegjørelse for grunnlaget. Dette er spesialbehandling, sier Fylkesnes til NRK.

Vil ha alle kort på bordet

NRK har vist hvordan Hurtigruten har stoppet i en industrihavn i Cuxhaven i Tyskland. Slik har de oppfylt vilkåret om to anløp.

Dermed har de kunnet lønne det utenlandske mannskapet ned til 29 kroner timen.

LO, Sjømannsforbundet og Norsk Sjøoffisersforbund ber nå om et hastemøte med Nybø.

Stian Grøthe i Sjømannsforbundet sier til NRK at de ønsker et hastemøte for å rydde opp i praksisen med det de mener ikke er reelle havneanløp.

SV vil på bakgrunn av NRKs sak kreve innsyn i all dokumentasjon og kommunikasjon knyttet til alle avtaler myndighetene har inngått med Hurtigruten.

– Det som gjør saken spesiell er at myndighetene aktivt har hjulpet Hurtigruten ved å omgå regelverket og tilpasse eller ikke sanksjonere når det har vært klare brudd, sier Fylkesnes.

Fylkesnes viser blant annet til at Hurtigruten, med godkjent smittevernplan, fikk grønt lys til cruise med passasjerer langs norskekysten under en pandemi.

Lucie Katrine Sunde-Eidem, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, vil ikke være med på at det ikke ble stilt krav til Hurtigrutens seilaser i sommer.

– Det var en begrenset åpning hvor det ikke var tillatt med ilandstigning, men tillatt å arrangere aktiviteter på vannet med skipets eget utstyr. Cruiseskipene kunne ikke seile med fullt mannskap og passasjerer, men kun med 50 prosent belegg. Det ble på et senere tidspunkt åpnet for ilandstigning. Åpningen for cruiseskip i juni var et ledd i en forsiktig og gradvis åpning av næringsaktivitet, sier Sunde-Eidem.

I tillegg reagerer Fylkesnes på prosessen rundt unntaksregelen som ble innført i 2015/2016 (se faktaboks).

– Departementet la først på bordet regler som skal sikre at cruiseaktørene ikke bruker «lurehavner». Cruiseturister skulle kunne gå i land på sightseeing. Det er blitt til at skipet bare er innom en havn noen minutter på kvelden.

– Her legger regjeringen sammen med Hurtigruten opp til å lure systemet. Jeg mener det er strid med de politiske signaler som er gitt, uttalte Geir Pollestad (Sp), leder i næringskomiteen på Stortinget, onsdag.

Departementet sier at regelverket er blitt fulgt. Selv om passasjerene ikke får anledning til å gå i land.

Ifølge statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem har departementet ønsket å legge til rette for at Hurtigrutens cruisevirksomhet skal kunne skje under norsk flagg.

– De er en stor aktør i den norske maritime næringen og står for et stort antall maritime arbeidsplasser. Men de må selvfølgelig følge reglene, sier statssekretæren.

Rederiforbundet er ikke enig i at redere har fått særbehandling av sittende regjering.

– Regjeringen legger opp til å lure systemet

Sterke reaksjoner etter NRK-avsløring.

– Frykter en «cowboynæring»

– Vi deler ikke den oppfatningen. I Norge har det over lang tid har vært bred enighet mellom de politiske fløyene om hovedelementene i skipsfartspolitikken. Det er svært viktig for en konkurranseutsatt og kapitalintensiv næring som skipsfarten at man har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Det sier Viggo Bondi, direktør og leder av Arbeidsgiveravdelingen i Norges Rederiforbund, til NRK.

Hurtigrutens driftssjef Asta Lassesen mener hele saken handler om en langvarig politisk kamp mot NIS-flagget, der Hurtigruten blir brukt.

Lassesen sier til NRK at Hurtigruten følger loven og forholder seg til Sjøfartsdirektoratets tolkninger. Hun sier de ikke kan ikke forholde seg til hvordan andre påstår loven bør tolkes.

Hege Merethe Bengtsson i maskinistforbundet, som har bakgrunn som advokat, sier hun har undret seg over Isaksens unntak i fjor sommer.

– Jeg forventet at man skulle finne en løsning innenfor de lover og regler som finnes. Hvis det ikke finnes en særlig hjemmel for unntak i slike ekstraordinære situasjoner, må man forholde seg til norske lover og regler.

Hun mener konsekvensene av det motsatte er altfor store.

– Maritim næring er en av de fire største motorene i norsk økonomi. Derfor er vi opptatt av at de som jobber i denne næringen blir behandlet godt og at det ikke utvikler seg til å bli en cowboynæring.

Slik har Hurtigruten svart på kritikken fra politikerne: