– Ingen hundekjørere har en «feit» økonomi

– Ingen hundekjørere har en «feit» økonomi. Men det er en livskvalitet i å holde på med dette som er mye viktigere, sier Harald Tunheim.

61-åringen elsker livet med hundene ute i naturen. Om snaut to uker stiller veteranen nok en gang til start i Finnmarksløpet.

Mye av treningen og forberedelsene er gjennomført, men økonomien er en utfordring.

Nå håper han firmaer har lyst til å betale for å bli fadder for Aamokk, Blekk, Kon-Tiki eller en av de andre 14 hundene som kan stille til start i Finnmarksløpet.

– Vi har ikke klart å få til den kapitalen vi ønsker, så da tenkte vi at en fadderordning kunne være en god idé, forteller Tunheim.

Mange utgifter

Hundekjøring er nemlig ingen billig sport å drive med, spesielt ikke på toppnivå.

I Finnmarksløpet betaler Tunheim 14.000 kroner i startkontingent for å delta på den lengste distansen. I tillegg kommer det utgifter til utstyr, hundefôr, vaksiner og ikke minst et følgeteam under selve løpet.

For deltakere fra Sør-Norge eller utlandet følger også store reiseutgifter med.

Rune Waaler har forsket på hundekjøring og kostnader. Han anslår at de beste hundekjørerne i Finnmarksløpet bruker mellom 250.000 og 400.000 kroner i året på lidenskapen.

– De som vil være blant topp 10 må kjøpe seg handlere, en ekstra slede og annet utstyr. I tillegg deltar de på et løp eller to før Finnmarksløpet, og alt dette koster penger, sier Waaler, som er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

– De fleste har seg selv som største sponsor

Informasjonssjef for Finnmarksløpet Trond Anton Andersen legger ikke skjul på at det er dyrt å hevde seg i toppen.

– Langdistanse hundekjøring generelt er kjempedyrt, og de aller fleste som deltar i Finnmarksløpet har seg selv som sin største sponsor.

Foreløpig er 120 deltakere påmeldt årets utgave.

Andersen regner med det at kommer noen avmeldinger før start, men er fornøyd med antallet.

– Jeg tipper det blir rundt 110 startende, akkurat som i fjor. Toppen for oss var rundt 2012–2014.

– Jeg tror ikke interessen har dalt, men det å få det til har blitt litt vanskeligere. Det er strengere vaksinekrav, og fôr og utstyr har steget litt mer i pris enn lønningene har gjort, tilføyer Andersen.

– Sterk dugnadsånd

Harald Tunheim er ikke i tvil om at pengebruken er verdt det, selv om han håper å få hjelp til å komme i havn med alle utgiftene. For ham er sporten en livsstil.

Veteranen deltok i Finnmarksløpet for første gang i 1989. Årets utgave blir dermed starten på hans femte tiår i Finnmarksløpet.

– Vi som holder på med dette er idealister. Alt blir dyrere for hvert år, men hvis man vil noe og velger en livsstil, så får man det til. Mange jobber på dugnad, og fellesskapet i miljøet er veldig sterkt, sier Tunheim.

• LES OGSÅ: En mental snuoperasjon