– Ingen hundekjørere har en «feit» økonomi

Selv en som har vunnet fem ganger tidligere, må ty til kreative løsninger for å betale deltakelsen i Europas lengste hundeløp.

Harald Tunheim og hunden Aamokk i Alta.

Harald Tunheim har vunnet Finnmarksløpets lengste klasse fem ganger og 500-kilometeren én gang. Her sammen med hunden Aamokk i Alta.

Foto: Cecilia Emilie Johansen / Frikant

– Ingen hundekjørere har en «feit» økonomi. Men det er en livskvalitet i å holde på med dette som er mye viktigere, sier Harald Tunheim.

61-åringen elsker livet med hundene ute i naturen. Om snaut to uker stiller veteranen nok en gang til start i Finnmarksløpet.

Mye av treningen og forberedelsene er gjennomført, men økonomien er en utfordring.

Nå håper han firmaer har lyst til å betale for å bli fadder for Aamokk, Blekk, Kon-Tiki eller en av de andre 14 hundene som kan stille til start i Finnmarksløpet.

– Vi har ikke klart å få til den kapitalen vi ønsker, så da tenkte vi at en fadderordning kunne være en god idé, forteller Tunheim.

Hunden Kon-Tiki.

Kon-Tiki er en av de 14 hundene i teamet som stiller til start i Finnmarksløpet i år.

Foto: Cecilia Emilie Johansen / Frikant

Mange utgifter

Hundekjøring er nemlig ingen billig sport å drive med, spesielt ikke på toppnivå.

I Finnmarksløpet betaler Tunheim 14.000 kroner i startkontingent for å delta på den lengste distansen. I tillegg kommer det utgifter til utstyr, hundefôr, vaksiner og ikke minst et følgeteam under selve løpet.

For deltakere fra Sør-Norge eller utlandet følger også store reiseutgifter med.

Rune Waaler har forsket på hundekjøring og kostnader. Han anslår at de beste hundekjørerne i Finnmarksløpet bruker mellom 250.000 og 400.000 kroner i året på lidenskapen.

– De som vil være blant topp 10 må kjøpe seg handlere, en ekstra slede og annet utstyr. I tillegg deltar de på et løp eller to før Finnmarksløpet, og alt dette koster penger, sier Waaler, som er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

Hundekjøring er ikke miljøvennlig

Forsker Rune Waaler: – Flere av de mest meritterte hundekjørerne betaler mye av egen lomme.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– De fleste har seg selv som største sponsor

Informasjonssjef for Finnmarksløpet Trond Anton Andersen legger ikke skjul på at det er dyrt å hevde seg i toppen.

Trond Anton Andersen

Trond Anton Andersen i Finnmarksløpet.

Foto: André Bendixen / NRK

– Langdistanse hundekjøring generelt er kjempedyrt, og de aller fleste som deltar i Finnmarksløpet har seg selv som sin største sponsor.

Foreløpig er 120 deltakere påmeldt årets utgave.

Andersen regner med det at kommer noen avmeldinger før start, men er fornøyd med antallet.

– Jeg tipper det blir rundt 110 startende, akkurat som i fjor. Toppen for oss var rundt 2012–2014.

– Jeg tror ikke interessen har dalt, men det å få det til har blitt litt vanskeligere. Det er strengere vaksinekrav, og fôr og utstyr har steget litt mer i pris enn lønningene har gjort, tilføyer Andersen.

Harald Tunheim i Finnmarksløpet

Harald Tunheim er en av veteranene i Finnmarksløpet. – Det å være aktiv med noe du interesserer deg for, kan være like godt som en ferie på Gran Canaria, sier han.

Foto: Erlend Hykkerud / NRK

– Sterk dugnadsånd

Harald Tunheim er ikke i tvil om at pengebruken er verdt det, selv om han håper å få hjelp til å komme i havn med alle utgiftene. For ham er sporten en livsstil.

Veteranen deltok i Finnmarksløpet for første gang i 1989. Årets utgave blir dermed starten på hans femte tiår i Finnmarksløpet.

– Vi som holder på med dette er idealister. Alt blir dyrere for hvert år, men hvis man vil noe og velger en livsstil, så får man det til. Mange jobber på dugnad, og fellesskapet i miljøet er veldig sterkt, sier Tunheim.