Sier konsernsjefen i Hurtigruten truet med store økonomiske følger

– Jeg ble ringt opp av Daniel Skjeldam som krevde at vi fikk stoppet pressemeldingen hvor Hurtigruten nevnes. Han instruerer meg om at jeg må få stoppet det, og true med at dette står om milliarder. Jeg sa jeg ikke synes vi skal true med økonomiske konsekvenser.

Det forklarte tidligere driftsdirektør i Hurtigruten, Bent Martini i vitneboksen i Nord-Troms og Senja tingrett.

Han ble kjent som den eneste som måtte gå etter det store koronautbruddet på Hurtigrutens ekspedisjonsskip «Roald Amundsen» sommeren 2020, også kjent som den største koronaskandalen i Norge.

Nå forklarer han seg for første gang om det som skjedde.

Rettssaken som pågår i Tromsø handler om legen og kapteinen på cruiseskipet, som ble ilagt bøter for manglende varsling til norske myndigheter.

Sentralt i rettssaken har vært hva ledelsen i rederiet på land egentlig visste. Og, hvem tok beslutningen om å la være å varsle om et smitteutbrudd om bord på et cruiseskip med flere hundre mennesker om bord.

Økonomiske mottiltak

Det Bent Martini forteller, sammenfaller med det smittevernlegen i Hadsel i Nordland og skipslegen på første seilas fortalte tirsdag. Flere personer varslet, men beskjeden ble stoppet av ledelsen.

Martini fortalte under ed at det var administrerende direktør Daniel Skjeldam i Hurtigruten som ba ham true smittevernlegen i Hadsel om økonomiske konsekvenser hvis selskapet ble nevnt.

– Jeg sa at det kan vi ikke gjøre. Så sa han at det skulle jeg gjøre. At vi har press på oss. Skjeldam var villig til å gå til økonomiske mottiltak på dette.

NRK har bedt Hurtigruten om Daniel Skjeldams kommentarer til Martinis vitnemål.

Pressevakt Øystein Knoph svarer at verken selskapet eller noen enkeltpersoner i selskapet er part i denne saken. De mener derfor det ikke riktig av dem å kommentere enkeltutsagn fra rettssaken.

«Selskapet ble i vinter straffet med en bot på én million kroner, som vi har vedtatt. Ingen flere enkeltpersoner er eller har vært siktet eller tiltalt for noen øvrige forhold. Politiet har gjennomført en svært grundig og omfattende etterforskning over nesten to år. Utsagnene NRK stiller spørsmål om, er omtalt, dekket og kommentert i media tidligere, og også grundig gjennomgått i den uavhengige eksterne granskingen som ble offentliggjort høsten 2020.», skriver han i en e-post.

Overfor Dagens Næringsliv har Skjeldam tidligere avvist at han instruerte Bent Martini, men sagt at han deltok i diskusjonen.

Dette kom også frem i granskingsrapporten som ble lagt frem i etterkant av skandalen.

– Hadde ikke pondus nok

Ifølge Martini mente Skjeldam at det ikke var sannsynlig at smitten stammet fra «Roald Amundsen». Det selv om enkelte av passasjerene var så syke at de trengte oksygen da de ankom sykehuset etter ekspedisjonen.

Tidligere smittevernlege i Hadsel, Martin Larsen Drageset forklarte i retten tirsdag at hvis han nevnte Hurtigruten og det ikke stemte, ville det få økonomiske konsekvenser som «noen må stå til ansvar for».

– Her skjønte jeg at det ikke var vits å diskutere mer. Jeg hadde ikke pondus nok, sa Drageset.

I retten understøtter Bent Martini legens vitnemål, og beskriver at også han ble både instruert og truet med at milliarder sto på spill av konsernsjefen.

To datoer er sentrale

NRK har tidligere avslørt at toppledelsen visste om smitteutbrudd allerede i mars og unnlot å fortelle myndighetene om dette, for å få seilingstillatelse. Hurtigruten hadde 19 syke i isolasjon da «Fridtjof Nansen» kom hjem til Norge i mars.

Granskingsrapporten som Hurtigruten selv bestilte etter skandaleseilasen i juli, har lagt vekt på at det var karantenereglene og testingen som ikke gikk riktig for seg.

Men allerede etter tre dager i retten, der blant annet kapteinen, skipslegen på første og andre seilas og smittevernlegen i Hadsel har forklart seg, begynner konklusjonene i Hurtigrutens egen granskingsrapport å slå sprekker.

For ifølge NRKs tidligere avsløringer og det som kommer fram i retten, var 22. juli og 29. juli Hurtigruten sviktet mest, og da de virkelig skulle ha slått alarm.

Tirsdag forklarte den norske legen på første seilas at han hadde varslet sikkerhetssjef Roy Pedersen om mulig smitte, men at han måtte konferere med Asta Lassesen i toppledelsen først.

Og kapteinen la fram bevis på at han varslet om mulig smitteutbrudd.

Martini sier det var Lassesen som holdt i kortene da smittevernlegen i Hadsel ville gå ut med pressemeldingen.

I retten snakket Bent Martini om prosedyrene som var lagt i forkant av første seilas, for å kunne håndtere et smitteutbrudd.

– Hurtigruten var organisert på en slik måte at det var kommunikasjonsavdelingen til Asta Lassesen som satt på ressursene, og skulle kjøre prosedyrene.

Hurtigruten har vedtatt en bot på en million kroner for koronaseilasen. Men ingen andre enkeltpersoner er bøtelagt.

– Jeg sa vi måtte prioritere riktig

I retten forklarte Bent Martini om timene etter han kom til Oslo 31. juli 2020. At han satt i lange møter med Daniel Skjeldam og Asta Lassesen.

Han konkluderte i møtet med at Hurtigruten som beredskapsorganisasjon ikke fungerte.

– Vi er tydeligvis veldig uenig. Mitt fokus er på å håndtere situasjonen. Jeg sa at vi kom til å bli målt på hvordan vi håndterer den, ikke på å finne syndebukker. Jeg sa vi måtte prioritere riktig. Det var de uenig i.

Senere på kvelden får han beskjed om at han ikke skal ha noe med beredskapen å gjøre.

– Og 6. august fikk jeg beskjed om at jeg måtte gå ut i permisjon.

Bent Martini gikk til konkurrenten Havila da han sluttet i Hurtigruten.