Høie gir «angrekort» til overdosepasienter: – Livreddende, sier rusaktivist

Bent Høie åpner døra for folk som har overlevd overdoser og innfører angrefrist på 48 timer. – Det er på tide at folk blir tilbudt umiddelbar behandling, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Erlend Svardal Bøe og Bent Høie

Høyres førstekandidat i Troms, Erlend Svardal Bøe, og helseminister Bent Høie på besøk hos gatemagasinet Virkeligs lokaler i Tromsø.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

– For å bekjempe overdosedødsfall, innfører vi nå et «angrekort» for alle som har tatt en overdose og overlevd. Hvis de ikke sier ja til hjelp umiddelbart, kan de angre seg og komme tilbake til en åpen dør, sier helseminister Bent Høie (H).

Han lanserte nyheten da han besøkte gatemagasinet Virkelig i Tromsø i anledning Verdens overdosedag som markeres 31. august hvert år.

Tiltaket lanseres «relativt raskt» over hele landet, og innføres etter innspill fra fagpersoner.

– Dette vil redde liv, sier leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.

I fjor ble det registrert 324 overdosedødsfall i Norge, viser tall fra FHIs dødsårsaksregister.
Det er høyeste antall overdosedødsfall på 20 år.

Bent Høie i Tromsø hos gatemagasinet Virkelig

Bent Høie er på valgkampturné i Tromsø og besøkte gatemagasinet Virkelig. På Verdens overdosedag lanserte han nyheten om et nytt angrekort.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

– Et gullkort for rusmisbrukere

Norge ligger på Europatoppen i antall overdosedødsfall, og er en av de vanligste årsakene til at unge mennesker dør i Norge. Mange av dem har vært i kontakt med helseapparatet tidligere, og takker nei til videre oppfølging etter at den mest akutte fasen er over.

Arild Knutsen sier at flere i rusfeltet lenge har kjempet for noe som ligner på angrekortet.

– Jeg liker veldig godt denne tanken. Jeg vil sammenligne det med hotellene som har gullkort; du skal ønskes velkommen tilbake etter en overdose, sier Knutsen.

– Det skal i alle fall ikke være opp til systemet at man ikke kommer inn igjen.

Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk. Fotograf: Margret Helland

Arild Knutsen er positiv over nye tiltak som angrekortet, og mener det er med på å redusere risikoen for overdoser i Norge.

Helseministeren forteller at personer som har overlevd en overdose vil få med seg et nummer eller kontaktinfo til et sted hvor de kan få videre oppfølging. Den vil tilpasse pasientens behov, og hindre at de mister oversikten i et omfattende og byråkratisk system.

Kjemper videre for reform

Høie sier han er «ekstremt skuffa» over at regjeringen ikke fikk flertall for rusreformen i vår, men nekter å gi opp håpet.

– Det kommer til å snu. Realiteten er at vi har lagt dokumentasjon på bordet som viser at straff ikke funker, sier Høie.

Bent Høie i Tromsø. Gatemagasinet Virkelig

Helseminister Bent Høie besøkte Tromsø på Verdens overdosedag.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

Han får støtte av redaktøren i gatemagasinet Virkelig, Alf Krogseth.

– Krigen mot narkotika har aldri fungert, konstaterer Krogseth.

I tillegg til jobbing med gatemagasinet serverer de gratis suppe på lørdager. De har erfaring med overdoseproblematikk, og fortalte om utfordringene da helseministeren kom på besøk.

De ønsker det nye angrekortet velkommen.

– Det er heldigvis mange som blir redda, men mange tar overdose igjen. Derfor må folk få hjelp raskt, sier han.

Bent Høie sier til NRK at angrekortet er et steg i riktig retning mot å fjerne stigmaet rusavhengige opplever i samfunnet.

– Men det er kriminaliseringen som hindrer folk i å oppnå hjelp.

Vil unngå tilbakefall

Arbeiderpartiets ruspolitiske talsperson Tellef Inge Mørland stiller seg positiv til tiltaket.

– Men ideelt sett bør tilbudet om behandling stå klart til du er motivert for hjelp, sier han.

Tellef Inge Mørland, stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. Foto: Gunnar Bratthammer

– Det ser i dag ikke ut til at de får den individuelle oppfølginga som de har krav på, sier Tellef Inge Mørland (Ap).

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Partiet hans, som sammen med Sp og Frp stemte ned regjeringens rusreform, ønsker seg et bedre ettervern for rusavhengige. Når du har vært til behandling bør den behandlingen institusjonen være med i oppfølgingen når du skal tilbake til kommunen. Dette for å hindre at folk skal falle tilbake.

– Vi vil også at rusavhengige som har vært i behandling skal være trygg på at de får en bolig der du ikke er i et miljø hvor det pågår aktiv rus, sier Mørland.

Han poengterer at man er ekstra sårbar etter behandling, og at risikoen for å sprekke er mye større dersom man kommer tilbake til et rusmiljø.

Ettervernet er nødvendig slik at ikke folk blir overlatt til seg selv eller kommunale systemer som ikke er gode nok, mener han.

Nyheter fra Troms og Finnmark