Bellona om Nussir: Strenge krav – og en av verdens reneste gruver

– Jeg deler ikke frykten for den store miljøkatastrofen i forbindelse med sjødeponiet, sier Hauge.

– Vil man ha gruve, mister man et område i Repparfjorden til sjødeponi. Men i internasjonal sammenheng vil det fortsatt være en kobbergruve som har et lavt miljøavtrykk.

Bellona-lederen møtte Silje Lundberg fra Naturvernforbundet til debatt i NRK Finnmark i tirsdag morgen. Lundberg mener Bellona har brutt med sin stolte historie. Tidligere har organisasjonen gått imot sjødeponi andre steder.

Hauge mener miljøbevegelsen må ta en ubehagelig debatt: Klimaendring krever elektrisk energi i en helt ny skala, og det er et dramatisk behov for mineraler.

– Da må vi i miljøbevegelsen diskutere om vi vil akseptere noen av de ødeleggelsene som en slik gruvedrift fører med seg, sier Hauge.

– Kobber finner du over alt. iPaden og telefonen som disse protestene skrives på, de kommer ikke med storken; de kommer fra gruvedrift.

Har snudd

Silje Lundberg mener Bellona har snudd i Nussir-saken, og viser til en sak de la ut på sin egen nettside i 2016.

– De gikk imot sjødeponi både i Førdefjorden og i Repparfjorden. De argumenterte med at man ikke skal godta en utilstrekkelig miljøstandard i Norge bare fordi det er verre andre steder. De sa at Repparfjorden er en grunn fjord med raske strømforhold. Strømforholdene er ikke blitt annerledes siden 2016, sier Lundberg.

Hauge mener derimot det er kommet mer kunnskap om strømmen, og at det er satt strenge regler for å hindre spredning av gruveslam.

– Vi har blant annet fått krav om at det ikke skal være partikler i øvre vannlag, der laksen vandrer.

Verre på land

Hauge går imot å lagre avfallet på land.

– Et landdeponi med sulfidholdig malm gir risiko for avrenning, og det er en langt større konflikt med reindrift. Det man snakker om med gjenfylling av gruver og å transportere vekk avfall er ikke realistisk.

Hauge sier Bellonas motstand mot dumping i Jøssingfjorden skyldes hensynet sildestammen.

• Les også: Nesten ikke liv på bunnen – 30 år etter dumpingen i Jøssingfjorden

Lundberg mener livet i Repparfjorden er like viktig:

– Havforskningsinstituttet dokumenterte at gytingen av kysttorsk er kommet tilbake igjen, etter at det gikk alvorlig ned forrige gang man drev med deponi i fjorden. Man prøvde det – og så konsekvensene.

Samiske rettigheter

Bellona-lederen understreker at han ikke jobber for gruvedrift i Repparfjorden, og at de samiske rettighetene må avklares nærmere.

– Vi er veldig klar på at ingen tiltak i Nussir bør iverksettes før samene har fått anledning til å teste sin sak i en norsk rett, sier Hauge.

• Les også: Titusener har skrevet under mot gruveslam i fjorden