Hopp til innhold

Bellona-leder mener Finnmark får lite igjen fra oljen

Statoil lover at Johan Castberg-prosjektet i Barentshavet vil gi store ringvirkninger til norsk næringsliv. Men bare en brøkdel havner i Nord-Norge, mener Bellona-leder.

Johan Castberg

Statoil lover at Johan Castberg-prosjektet i Barentshavet, vil gi store ringvirkninger til norsk næringsliv.

Foto: Johansen, Carina / NTB Scanpix

Statoil lover at Johan Castberg-prosjektet i Barentshavet vil gi en verdiskapning på 29 milliarder i norske vare -og tjenesteleveranser. Av disse havner 1,7 milliarder i Nord-Norge.

– Dette er minimalt i forhold til det befolkningen i Finnmark ble lovet, sa leder i Bellona Frederic Hauge, da Statoil presenterte sin plan for utbyggingen av Johan Castberg-feltet tirsdag.

Frederic Hauge

Leder i Bellona, Frederic Hauge, tror Finnmark får lite igjen for å være vertskap for Johan Castberg-utbyggingen i Barentshavet

Foto: Aleksander Andersen / NTB scanpix

Lite til lokalsamfunnet

Statoil har stor tro på Johan Castberg-feltet, som er det største feltet som ennå ikke er bygd ut på norsk sokkel. Statoil sier de vil investere 50-60 milliarder i utbyggingen av oljefeltet som de tror vil vare i over 30 år. I et normalt driftsår vil dette bidra med 1.200 årsverk i Norge, hvorav 300 i Nord-Norge.

Men Frederic Hauge i Bellona er ikke imponert over Statoil sine tall.

– Det Statoil lovet for tre år siden er det nå ingenting igjen av. Denne planen for utbygging kommer til å gjøre at opinionen i Finnmark vil snu, fordi det ikke er noe igjen til lokalsamfunnet.

Tror på større verdiskapning i nord

Regiondirektør i NHO, Målfrid Baik, sier hun forstår at verdiskapningen til Nord-Norge ser liten ut, men tror likevel andelen kan bli større.

– Totalt sett har Snøhvit utenfor Hammerfest, bidratt med 3,6 milliarder kroner i regionale ringvirkninger, noe som er seks ganger mer enn hva Statoil antok på forhånd. Og det er ikke medregnet eiendomsskatten som går til Hammerfest kommune.

Baik understreker at det er behov for flere utbygginger slik at nordnorske selskaper får mer erfaring med å tilby tjenester til oljeselskapene.

Kristina Hansen

Ordfører i Nordkapp Kristin Hansen, er langt mer positiv enn Bellona-leder Frederic Hauge.

Foto: Alf Harald Martinsen / NRK

Kristina Hansen, ordfører i Nordkapp, er også positiv.

– Jeg tror Statoil er konservative i sine tall. Jeg tror verdiskapningen blir større, sier Hansen.

Nordkapp-ordføreren er glad for alle investeringer i Nord-Norge, men sier hun er spent på om Statoil vil gå for et landanlegg i kommunen eller ikke. Hun tror verdiskapningen lokalt ville bli større dersom Statoil går inn for å bygge et landanlegg, som de har gitt lovnader om tidligere.

Ordfører i Hammerfest er positiv

Ordfører i Hammerfest kommune Alf E. Jakobsen, er heller ikke enig med leder i Bellona, Frederic Hauge. Han tror de lokale ringvirkningene blir store med Johan Casberg-utbyggingen.

Hammerfestordføreren viser til at den lokale verdiskapningen både for Snøhvit og Goliat ble mye større enn antatt. Utbyggingen av feltene utenfor Hammerfest har gitt kommunen nye og flere arbeidsplasser. Lokale bedrifter har klart seg i konkurransen om oppdrag, og kommunen har fått 1500 nye innbyggere, sier Jakobsen.

– Inntektene har også gjort det mulig for Hammerfest kommune å bygge kulturhus, flere barnehager og skoler, sier ordfører i Hammerfest Alf E. Jakobsen.