Frykter nye alvorlige barnevernsaker

Et stort antall bekymringsmeldinger i barnevernet blir ikke undersøkt innen lovens frist. - Vi frykter flere skrekkhistorier fra barnevernet, sier Landsforeningen for barnevernsbarn og organisasjonen for barn av rusmisbrukere, BAR.

Veronika Løveng-Hansen og Cecilie Haugland

Veronika Løveng-Hansen og Cecilie Haugland er bekymret over at barnevernet bryter tidsfrister.

Foto: Kristine Østvold / NRK

I følge tall fra Fylkesmannen i Troms fra tredje kvartal i år, bryter nå halvparten av alle tromskommune loven om barneverntjenester.

Tromsø kommune har nå 77 bekymringsmeldinger som ikke er undersøkt innen tre måneders fristen.

Fylkesmannen er bekymret og frykter det kan ligge svært alvorlige saker i denne bunken.

Tall fra SSB viser at resten av landet sliter med de samme problemene.

Slik bryter de loven

For når barnevernet mottar en bekymringsmelding om et barn skal de i følge loven snarest og senest innen en uke vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser. En slik undersøkelse skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder i følge paragraf 4-3.

Det er denne paragrafen i loven om barneverntjenester kommunene bryter.

 - Dette var bekymringsfulle tall, sier Veronika Løveng-Hansen og Cecilie Haugland

- Dette var bekymringsfulle tall, sier Veronika Løveng-Hansen og Cecilie Haugland

Foto: Kristine Østvold / NRK

– Vi frykter at i denne bunken med bekymringsmeldinger som ikke blir undersøkt tidsnok kan det ligge en sak som er like alvorlig som Christoffer-saken, eller 10-åringen som sulta ihjel i Oslo.

Veronika Løveng-Hansen

Cecilie Haugland leder BAR i Tromsø, organisasjonen for barn av rusmisbrukere. Hun ser på tallene NRK har fått tilgang til og rister på hodet.

– Jeg blir ufattelig trist av å se disse tallene, og samtidig litt overraska. Jeg trodde vi hadde kommet lenger i 2014, at ikke det var mulig å ha så høye tall. Men jeg blir først og fremst trist på vegne av de barna som må vente og som trenger hjelp.

Veronika Løveng-Hansen, leder i Landsforeningen for barnevernsbarn, er ikke så overraska.

– Tallene er som forventet i forhold til den belastninga de ansatte i barnevernet har. Men jeg blir også sint og trist for dette er ikke bare tall, det dreier seg om barn. Dette er urovekkende høye tall.

Hvor du bor er avgjørende

En liste NRK har fått tilgang til viser at også disse kommunene sliter i Troms: Barnevernet i Dyrøy og Sørreisa kommuner. Tromsø kommune. Barnevernet i Nordreisa og Kvænangen. Skånland. Målselv. Storfjord. Astafjord interkommunale barnevernsamarbeid bestående av Salangen, Gratangen og Lavangen.

Det er store forskjeller fra kommune til kommune hvor mye tid barnevernet bruker på å undersøke bekymringsmeldinger. I Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy brøt de tidsfristen og loven i 95 prosent av sakene tredje kvartal i år.

I en e-post til NRK skriver barnevernleder Inger Slettum Olsen:

«Lenvik interkommunale barneverntjeneste har det siste halvannet år hatt til dels store utfordringer da vi har hatt flere vakante stillinger grunnet sykemeldinger og permisjoner. )[...] Tjenesten har aktivt forsøkt å finne løsninger, blant annet med å leie inn ekstern bistand fra øvrige barneverntjenester i Troms. Sistnevnte uten resultat da flere tjenester har hatt samme utfordringer som oss.»



Forventer klager

«Nå slipper jeg å passe på mor og kan sove om natta»

Et barnevernbarn i samtale med BAR

Ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå er det flest barn under barnevernets omsorg her i nord. Det gjelder Finnmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.

I Nord-Troms samarbeider Nordreisa og Kvænangen om barneverntjenesten.

De har i lang tid hatt problemer blant annet på grunn av mange sykemeldinger.

«– Vi kan i hovedsak kun prioritere rettsbehandlinger, pålagte flyttinger av barn og akuttbehandling. Vi må påregne flere klagesaker på grunn av redusert tilgjengelighet.»

Det skriver barnevernleder i Nordreisa og Kvænangen barneverntjeneste, Lisa Marie Løkkemo, til Fylkesmannen i Troms.

I brevet går det videre fram at situasjonen er bedre i Kvænangen enn i Nordreisa når det gjelder oppfølging av tiltak.

Enorme konsekvenser

Både Cecilie Haugland og Veronika Løveng-Hansen er klar på at unger som ikke får hjelp i tide får det vanskelig senere i livet. Det begrunner de ut fra erfaringer og arbeidet i henholdsvis organisasjonen for barn av rusmisbrukere, BAR, og Landsforeningen for barnevernsbarn.

– Vi har mye forskning som forteller hvor alvorlig det er at barn ikke får hjelp. Det går på psykisk helse, angst, depresjoner, tanker om å ta livet sitt. Følelsen av at du ikke er viktig nok, ikke har noen verdi. Lista er lang, sier Cecilie.

– Selvmordsfaren for barn som er under barnevernet er høyere enn andre barn. Når du i tillegg må leve under forhold som ikke er barn verdig over svært lang tid, så er det klart at tallene kan stige, fortsetter Veronika.

– Barnevernet sier at de har innsikt i saker som står på vent. De sier de gjør gode risikovurderinger når de får inn en bekymringsmelding?


– Hvordan kan de vite at dette ikke er alvorlig når de ikke har undersøkt saken. Personene som melder en sak til barnevernet har jo gjort ei vurdering. Han eller hun er bekymra for at barnet lever under forhold de ikke skal leve under. De vet ikke bestandig hele familiens historie. Dette kan være toppen av et isfjell. Her synes jeg barnevernet er arrogant, sier hun.

Stor eller liten

NRK har sett igjennom tall fra SSB som viser at hvor store eller liten kommunene er, betyr lite for hvor mange lovbrudd barnevernet har i akkurat denne typen saker. Det samme gjelder for om det er interkommunalt barnevernsamarbeid.

Tromsø kommune har siden 2007 ikke hatt noen lovbrudd når det gjelder disse undersøkelsessakene. Men tall fra fjerde kvartal i år viser at de nå har 77 slike saker, altså bekymringsmeldinger, som ikke er undersøkt innen fristen.

Enhetsleder i Tromsø kommune Elizabeth Kræmer

Elizabeth Kræmer mener de har god kontroll på bekymringsmeldingene.

Foto: Kristine Østvold / NRK

– I 2013 hadde vi et rekordhøyt antall bekymringsmeldinger og undersøkelser samtidig med at vi hadde høyt fravær hos oss. Derfor har vi nå et etterslep som vi er veldig opptatt av å rette på. Vi har satt fokus på å redusere sykefraværet, styrke saksbehandlersiden og iverksette andre tiltak for å forbedre tjenesten, sier Kræmer.


– Hvordan kan dere i barnevernet være sikre på at ingen barn blant i de 77 sakene lider fordi dere venter med å undersøke dem?

– Vi er veldig opptatt av å gjøre gode risikovurderinger i sakene hvor vi har fristbrudd. Det vil si at i saker som står på vent så vil barnevernvakta og tjenesten for øvrig gjøre akuttvurderinger så vi får god innsikt, sier Elizabeth Kræmer.


LES OGSÅ: Geografi avgjør om overgrepsutsatte barn får hjelp

- Smertelig lesing

– Det gjør ondt å se denne lista. Den viser mer et mønster enn unntak med kommuner som lar det gå ulovlig lang tid fra de får inn en bekymringsmelding til de undersøker saken. Vi vet at barnevernet rundt omkring i våre kommuner jobber hardt for å hjelpe barn, men likevel er det mange undersøkelser som ikke blir gjort innenfor fristen, sier konstituert utdanningsdirektør i Troms, Eivind Bratsberg.

Eivind Bratsberg

- Trist å se så mange brudd på loven, sier Eivind Bratsberg hos fylkesmannen.

Foto: Elise Holdal / NRK

Han mener situasjonen er kjempealvorlig. Fylkesmannen ser seg nødt til å ha møter med disse kommunene nå.

–Vi må finne ut hvordan de skal komme ut av dette.

– Hva kan dere gjøre?

– Vi må løfte problemstillinga opp på høyeste politiske nivå, til den øverste ledelsen i de kommunene som nå selv rapporterer om fristbrudd. Vi må se på om de har rette organiseringen, den rette kompetansen, og om de gjør de riktige prioriteringene av sakene.


Bratsberg viser til at de har tilført kommuner som sliter nye stillinger, og de har styrket barnevernet i en rekke tromskommuner.

– Vi har muligheter til å gi kommunene bøter. Nå hjelper ikke det barna, men det er et ris bak speilet i tilfellet kommunene nå ikke skjønner alvoret, sier Bratsberg.

– Vi forventer ikke at barnevern blir en valgvinner, eller en valgkampsak. Men vi forventer at barn skal få en verdig barndom.

Veronika Løveng-Hansen