Jonathan (8) er helt rå på gangetabellen: Men skal egentlig ikke lære den

– De fleste svarene vet jeg på forhånd hva er.

Det sier Jonathan Grønberg Holmlund som går i 3. klasse på Stakkevollan skole i Tromsø kommune.

Han har stålkontroll på gangetabellen opp til 5-gangen, men synes de mellom fem og ti er litt verre.

– Da må jeg prøve å tenke, men som regel går det ganske fort. Jeg synes det er gøy, sier Holmlund.

Men selv om åtteåringen er en racer på gangetabellen, er det ikke sikkert at alle hans jevnaldrende kommer til å lære denne på skolen.

Mer fokus på forståelse

Har du gått grunnskolen i Norge, er det ikke usannsynlig at du har sittet hjemme på kjøkkenbordet og pugget.

3x6= 18

5x5= 25

6x7= Ehm, hva var nå det igjen?

I den nye opplæringsloven er det mer fokus på forståelse.

Før fagfornyelsen i matematikk skulle elevene kunne dette etter 4. trinn:

«Bruke den lille multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjoner.»

Men i 2020 endret ordlyden seg til:

«Utforske og forklare sammenhenger mellom de fire regneartene og bruke sammenhengene hensiktsmessig i utregninger.»

Det står altså ikke at elevene skal kunne gangetabellen. Men det er likevel ikke forbudt å legge opp til at gangetabellen skal pugges eller læres på andre måter.

Men er det unødvendig i 2020, eller er det en fordel å kunne den på rams?

Det har blitt heftig debattert på sosiale medier de siste ukene.

Saken ble først omtalt i Khrono.

– Behøver ikke klisterhjerne

Ida Storehaug tar doktorgrad i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo. Hun har alltid vært glad i matematikk.

Men hun kan ikke gangetabellen på rams.

– Når man kommer opp på et høyere nivå så er matematikken ganske abstrakt, så jeg behøver helt andre evner og egenskaper en klisterhjerne, sier hun.

– Det at jeg ikke kan gangetabellen er egentlig ikke noe problem.

Men hun opplevde at det var mye pugging på grunnskolen.

– For noen kan det å pugge gangetabellen være et trinn til bedre forståelse, men det var det ikke for meg.

Dermed måtte hun lære seg andre metoder for å komme frem til riktig svar. Det tror hun kan være en fordel.

– Å lære seg andre teknikker for å gjøre multiplikasjon på gjør at man kanskje oppdager at man kan være flink i matematikk, selv om man er dårlig i hoderegning.

Nå bruker Storehaug matematikk hver dag, men det er for å finne ut mer om universets minste byggesteiner. Ikke svaret på 6x7.

– Har det vært noen utfordringer på veien til universitetet?

– Det må kanskje være at jeg av og til har følt meg litt dum, fordi jeg ikke kunne gangetabellen like godt som de andre i klassen, sier Storehaug.

– Det tror kan gjøre at mange faller av fordi de ikke føler at de mestrer faget.

Test deg selv her, men ikke juks!

– For svake på grunnleggende ting

– Vi opplever at norske ungdommer som skal studere realfag på universitetet er for svak på grunnleggende ting som man skal lære på barne- og ungdomsskolen.

Det sier professor i matematikk, Martin Rypdal. Han er instituttleder for matematikk og statistikk ved UiT Norges arktiske universitet.

– De har lært veldig mye avansert stoff, men det hjelper oss ikke så veldig mye når de ikke mestrer grunnleggende regneferdigheter.

Han er positiv til at skolen har mer fokus på forståelse og tror absolutt at dette kan gjøre elevene bedre på de grunnleggende tingene. Men tror en kombinasjon av pugging og forståelse er best.

– Det gjør det lettere å trene forståelse av andre ting senere, hvis du først har pugget gangetabellen, sier Rypdal.

Han er klar på at det er en fordel å kunne gangetabellen utenatt, hvis man skal studere realfag på universitetet.

– I prinsippet er det mulig å komme langt uten å kunne gangetabellen, med alt vi har av moderne teknologi og løsninger – med det er veldig upraktisk, sier Rypdal.

Han har forståelse for at mange kan synes det er kjedelig å lære seg gangetabellen, men mener arbeidet har en verdi.

– Det å øve seg litt på gangetabellen og huske en del ting er med på å trene hjernen. Det er noe som kommer veldig godt med når man kommer på et høyere nivå.

– Varer mye lenger enn pugging

Ved lærerutdanninga i Tromsø har de lenge praktisert forståelse foran pugging.

– Alle som har gått i skolen har pugget gangetabellen. Den har hatt en helt spesiell plass, og det er litt forunderlig.

Det sier professor i matematikkdidaktikk, Ove Gunnar Drageset.

Han mener for eksempel at det er mye viktigere å kunne addisjons- og subtraksjonsmodellen.

– Det er ikke det at man absolutt ikke skal lære gangetabellen, for den er jo nyttig. Men det handler om hvordan man skal lære den, sier Drageset.

Han mener det er viktigste er å forstå hvordan den henger sammen.

– Det går an å bygge opp en logisk forståelse som gjør at du ikke trenger å gå og huske alle svarene. Den varer mye lengre enn pugging, sier Drageset.

– Krevende å endre praksis

Hvordan og hvorvidt alle elevene i den norske grunnskolen lærer gangetabellen er vanskelig å si nøyaktig, siden det i stor grad er opp til den enkelte lærer.

– Det er nok krevende å endre en praksis som man har drevet på med i mange år, sier Drageset.

Han er glad for at myndighetene satser mye på etterutdanning av lærere, slik at flere lærer hvordan man legger opp til læring gjennom forståelse og ikke pugging.

Men nøyaktig hvordan det praktiseres på hver enkelt skole en han usikker på.

– Lærerverkene tilpasser seg til lærerplan, men skolene bruker lærerøkerne i mye mindre grad enn før, sier Drageset.

– Så hva som egentlig skjer ute i skolene er jeg litt usikker på.

I tredjeklassen på Stakkevollan skole lærer de nå om 3-gangen, men ikke gjennom pugging. Her løser de oppgaver og ser på mønster og sammenheng.

– Jeg liker best de oppgavene som er litt vanskelig, fordi da må man tenke litt, sier Jonathan.