Barentshavet har blitt omtrent én grad kaldere i løpet av de fem siste årene.
Oppvarmingen frem mot 2016 hadde store effekter på økosystemet i Barentshavet. Sørlige arter bredde seg nordover, og bestandene av arktiske arter gikk nedover. Nå er det motsatt, i tillegg til at bestander utvider seg eller krymper.
Et eksempel på utvidelse er snøkrabben. Den har spredd seg vestover siden 2016.
– Vi antar at snøkrabben har kolonisert det meste av de områdene der det er mulig for den å leve i Barentshavet, forteller Per Arneberg.
Arneberg leder gruppen for overvåking av de marine økosystemene, Overvåkingsgruppen. De har nettopp publisert sin statusrapport.
De oransje linjene viser hvor iskanten (15 prosent iskonsentrasjon) lå alle dagene i april 2019 (kilde: NSIDC).
Illustrasjon: Havforskningsinstituttet– Mer hyse, mindre sild
Selv om de langsiktige konsekvensene er uklare, har forskerne tydelige forventninger til de neste årene.
– De neste par årene forventer vi at bestanden av torsk vil minke noe. Eldre fisk går ut av bestanden, og det har kun vært registrert en sterk ny årsklasse de siste årene.
Forskerne forventer også at det blir mer hyse og mindre sild.
Blant annet med fartøyet «G.O Sars» har forskere kartlagt temperaturendringene og konsekvensene det får. Mandag leverer de sin rapport.
Foto: HOLM, MORTEN / SCANPIX– Silda oppholder seg de første tre årene i Barentshavet, og så vandrer de ut i Norskehavet. Vi ser at det er ingen nye sterke årsbestander.
Konsekvensene på lengre sikt, art for art, er foreløpig usikre.
– Klimaendringene vil kunne påvirke en god del av bestandene. Effektene av dette blir større jo lenger man går frem i tid. I tillegg kommer det an på om utslippene begrenses eller ikke, sier Per Arneberg.
Frem mot 2016 økte temperaturene i Barentshavet. Så snudde det.
Temperaturene har blitt lavere. Den politisk omstridte iskanten har trukket seg sørover.
Men at havet blir kaldere gir ikke grunn til å avskrive klimaendringene. Nedkjølingen er som forventet, sier Per Arneberg.
Variasjoner
– Det er betydelige naturlige variasjoner i klimaet i Barentshavet, sier han.
Per Arneberg, som har ledet forskergruppen, sier at variasjonene gjør at temperaturene kan øke mye i løpet av få år, og gå ned mye på få år.
Per Arneberg har leder Overvåkingsgruppen.
Foto: Arnstein Staverlokk– Den kalde perioden vi går inn i nå ser ut til å være varmere enn den forrige kalde perioden. På samme måte som den varme perioden vi hadde bak oss var varmere en den forrige varme. Det svinger, men det svinger rundt en økende trend i temperatur, sier Arneberg.
Mange forskere mener syklusene mellom de varme og kalde periodene er mellom 60 og 80 år, forteller Arneberg.
– Nå skal det bli kjøligere, eller i alle fall ikke varmere, i havet frem til midten av 2030-årene. Deretter forventer vi at temperaturen øker igjen.
LES OGSÅ:
