– Det er strømforholdene som bestemmer hvor plasten ender opp, sier seniorforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt til forskning.no
Forskere har seilt på kryss og tvers i store deler av de arktiske havområdene og tatt prøver for å kartlegge hvor mye plast som finnes i havoverflaten. Nylig ble funnene offentliggjort. Og konklusjonen er at det i de fleste arktiske områder omtrent ikke er plastsøppel – bortsett fra Gønlandshavet og Barentshavet.
Her var det til gjengjeld høye konsentrasjoner, noe som betyr flere tusen biter per kvadratkilometer.
Blindgate
– Det foregår kontinuerlig frakt av flytende søppel fra Nord-Atlanteren, og Grønlandshavet og Barentshavet fungerer som en blindgate for dette transportbåndet av plast, sier Andrés Cózar, som har ledet studien, i en pressemelding.
Fordi det verken er mye skipstrafikk eller stor befolkningstetthet er forskerne rimelig trygge på at det er havstrømmene som frakter søppel nordover og som fører til at det hoper seg opp i områdene mellom Svalbard og Grønland og Svalbard og Novaja Semlja.
– Og det stopper her fordi havstrømmene svekkes i disse områdene, forklarer forsker Geir Wing Gabrielsen.
Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt leder forskningen på miljøgifter
Foto: Guro Tarjem / NRK50 prosent økning
Tidligere har forskere gjort undersøkelser på havbunnen mellom Svalbard og Grønland. Funnene viser at det har vært en 50 prosents økning av antall plastbiter fra 2002 til 2014.
Mengden plast var i enkelte områder like mye som utenfor europeiske storbyer.
Den nye studien viser altså at det også er mye som legger seg i havoverflaten.
Forsker Geir Wing Gabrielsen forklarer at en del av plasten inneholder farlige miljøgifter, og den kan i tillegg trekke til se miljøgifter fra havet rundt seg.
– Når plasten blir liggende kan det og være at dette blir tatt opp i organismer i området, sier han til nettstedet forskning.no.
