Hopp til innhold

Nord-Norge må vente på oljesuksess

Nord-Norge opplever et tilbakeslag etter veldig høye forventninger om snarlig suksess i oljenæringa, skriver vår medarbeider Lars Egil Mogård.

Oljeindustri

Oljeindustrien i Nord-Norge vil få bakrus, mener NRKs kommentator.

Foto: Zbigniew Czaplicki / NRK

Lars Egil Mogård

Den siste tida har det skjedd mye negativt som vil påvirke utviklinga innenfor olje- og gassnæringa i landsdelen.

Fredag kom beskjeden om den første norske oljeutbygginga i Barentshavet–Goliat–sprekker stort både på tid og budsjett. Kostnadene har økt med seks milliarder kroner. Produksjonsstarten utsettes med nesten et år. Lønnsomheten i prosjektet svekkes kraftig.

Alt dette er dårlig nytt for Nord-Norge.

Vi må være forberedt på at Statoil og ENI nå vil forsøke å barbere budsjettene mest mulig. Ringvirkningene på land kan bli enda mindre.

Adjø til Sjtokman

Dette skjer bare dager etter at Statoil sa adjø til utbyggingsplaner av det gigantiske gassfeltet Sjtokman i Barentshavet. Dette feltet har det vær skapt kjempestore forventninger til skulle gi ringvirkninger i nord, særlig i Øst-Finnmark.

Regjeringa har særlig tidligere framhevet dette. Lokalpolitikere og industri har kanskje noe enøyd trodd på at utbygginga ville komme i gang snart.

Det er nå nesten 25 år siden russerne på ei oljemesse i Harstad fortalte at det var gjort et gigantfunn av gass. Seinere har norsk industri og politiker forsøkt å innynde seg i Russland.

Statoil ville ha lavere skatt

Statoil har hatt en eierandel på 24 prosent i utbyggingsselskapet til Sjtokman. Statoil eide ikke selve gassen. Nå har det vært regnet på kostnader i flere år. Forutsetningen var at gassen fra Sjtokman skulle sendes som LNG til kunder rundt om i verden.

Forslaget om rørledning var droppet. Men bare første fase av ei utbygging ville koste rundt 100 milliarder kroner. Til slutt innså Statoil at kostnadene ble for høye. Risikoen ble for stor. Og Statoil har avskrevet ti milliarder som hittil er brukt.

Statoil forsøkte også å få bedre skattebetingelser, men det har Russland hittil sagt nei til.

Nå er den norske linken til Sjtokman foreløpig død. Finnmark og Nord-Norge kan i denne omgang glemme Sjtokman.

Nådeløst om Snøhvit

Det skjer samtidig som det er skapt stor usikkerhet rundt Snøhvit; hva skal skje videre med gassressursene i dette området. Det pågår en nådeløs kamp mellom eierne av gassen.

Statoil har overraskende nok sagt at de ønsker utbygging på Melkøya, det som kalles Tog 2. Men ingen av de andre partnere har sagt ja til dette.

Her står Statoil alene, i kompaniskap med politikere i Vest-Finnmark og Hammerfest. Det kommer til å bli en lang dragkamp før det eventuelt kommer en løsning om Tog 2.

Ingen nye skattelettelser

Da Snøhvit ble vedtatt bygd, skjedde det etter at prosjektet fikk gunstige skattebetingelser. Seinere ble det utrolige store overskridelser på utbygginga.

Og driftsproblemene har vært store. Skattesubsidier kan ikke Statoil regne med i denne omgang.

Mye tyder på at det kan bli nye utsettelser. Vi vet ikke om det blir en utbygging på Melkøya–eller om gassen skal sendes sørover i rør.

Usikkert om nye felt

Samtidig er arbeidet i gang med å se på utbyggingsløsninger av storfunnene på Skruggard/Havis i Barentshavet. Her aner vi ikke noe om kostnader. Det kan bli i landføring av olja til Finnmark.

Men kostnadene kan bli store.

Det er nødvendig med solding lønnsomhet–som igjen avhenger av oljeprisen. Derfor bør det manes til varsomhet og forventningene bør dempes om ringvirkninger.

Hva som vil skje med Aasta Hansteen-feltet (tidligere Luva) utafor Nordland? Det vet vi lite om, bortsett fra at dette også bli en kostbar utbygging med fare for overskridelser.

Produksjonen på Skarvfeltet utafor Helgelandskysten er også kraftig forsinket i forhold til de opprinnelige planene.

Har sin pris

Vi ser at olje og gass har sin pris. Det er et voldsomt kjør for å få nye arbeidsoppgaver i Barentshavet. Her kan det bli stor aktivitet.

Men vi er ikke overbevist om at alt skjer til landsdelens fordel. Og kostnadene for dem som satser på denne industrien kan bli store. Vi ser det allerede ved utbygging av den nye storhavna på Tønsnes i Tromsø.

Her er budsjettsprekken allerede på 150 millioner kroner. Vi ser også at store etableringer som Aker Solutions i Tromsø og Aibel i Harstad har sine kostnader i form av stort press på boligmarkedet og press på lønninger.

Ingen garanti for suksess

Satsinga på oljenæringa er ingen garanti for suksess. Det ser vi med det lille oljeselskapet FrontX i Tromsø som har påført aksjonærene et tap på langt over 100 millioner kroner. Oljeselskapet North Energy med hovedkontor i Alta, har heller ikke vært noen suksess.

Om to uker åpnes den store oljemessa ONS i Stavanger. Fra Nord-Norge blir det tidens største delegasjon som reiser dit. Det er sikkert viktig å være der.

Og budskapet om at Nord-Norge er klar for mer aktivitet og fest, blir sikkert framført. Mye ev dette er riktig, men vi ser at det gjerne kommer mange tilbakeslag.

Bakrusen kan ofte være vond å takle.