Babcock hevder toppolitikere tvang dem til å ansette Lufttransport-piloter

108 piloter var klare til å signere arbeidsavtale med Babcock, men press fra blant andre helseministeren gjorde at selskapet følte seg tvunget til å ansette arbeidsledige piloter fra anbudstaperen Luftambulanse.

Luftambulanse

90 piloter har gått til sak mot dagens operatør av luftambulanseflyene, Babcock. Pilotene mener Babcock bryter arbeidsmiljøloven, og sier de gikk ned i lønn og mistet ansiennitet etter at Babcock overtok driften.

Foto: André Bendixen / NRK

– Vi opplevde våren 2018 et sterkt og samla politisk press for at vi skulle ta over piloter fra eksisterende tjenester, sier driftsleder i Babcock, Hilde Sjurelv.

I disse dager møtes de tidligere pilotene fra Lufttransport sin nåværende arbeidsgiver Babcock i retten.

Hilde Sjurelv, driftsjef Babcock

– 466 personer søkte på stilling som pilot i Babcock, sier driftsleder Hilde Sjurelv. Ingen av de opprinnelige søkerne kom fra Lufttransport.

Foto: Pål Hansen / NRK

Uenigheten handler om lønn og anerkjennelse av fartstid i yrket.

Da de signerte arbeidsavtalen med Babcock, gikk mange over hundre tusen kroner ned i lønn. Ansienniteten de hadde som flygere, fikk de ikke med seg.

Mange piloter søkte jobb

Da Babcock vant anbudet i 2017, hadde de ikke nok piloter i selskapet. Dermed måtte de ansette 103 nye piloter før de skulle overta driften i juni 2019.

Interessen for jobben var det lite å si på. 466 personer søkte på stillingene. Av disse ble 241 ansett for å være potensielle kandidater for jobbene. Flere av disse hadde lang erfaring med å fly på kortbanenettet i Norge.

På den andre siden stod rundt hundre piloter i fare for å miste jobbene sine i Lufttransport. Selskapet drev luftambulansetjenesten for staten fra 1988, men tapte denne gangen anbudet.

Flere stortingspolitikere mente Babcock burde tilby jobb til Lufttransport-pilotene. Våren 2018 møtte helseminister Bent Høie ledelsen i selskapet.

Driftsleder Hilde Sjurelv vil ikke si at det var helseministeren alene som stod for presset.

– Vi opplevde et sterkt og samlet politisk press fra nasjonalt hold om at vi skulle ivareta kompetansen i tjenesten, sier Sjurelv.

Helseminister Bent Høie er ikke enig i at han har utøvd press.

– Jeg har ikke pålagt Babcock hvordan de skal løse det oppdraget de har fått gjennom avtale med Luftambulansetjenesten. Jeg har imidlertid vært tydelig på at jeg forventer at partene finner løsninger for å etablere en god og sikker ambulanseflyberedskap, sier Høie.

Bent Høie

Helseminister Bent Høie (H) sier han bare har oppfordret Babcock til å etablere en god ambulanseflyberedskap.

Foto: Tuva Skei Tønset / NRK

Om Babcock hadde stått fritt, ville dere da ansatt nesten 100 piloter fra Lufttransport, Sjurelv?

– Om vi hadde stått fritt, skulle vi hatt de pilotene vi har i tjenesten i dag. De er fantastiske og dyktige piloter, svarer Hilde Sjurelv.

Steile fronter

I forkant av at arbeidskontraktene ble inngått, var Babcock i samtale med fagforeningen i Lufttransport. Partene hadde et steilt utgangspunkt og ble ikke enige.

Likevel valgte pilotene å takke ja til å fortsette som luftambulansepiloter da alle ble tilbudt jobb.

Men nå vil de få rettens syn på om de har krav på samme lønn og ansiennitet som de hadde da de jobbet i Lufttransport. Det har de dersom retten mener at overgangen var en virksomhetsoverdragelse.

Men det er det ikke i dette tilfellet, mener Babcocks advokat, Margrethe Meder fra NHO. Hun sier det er fastlagte bestemmelser som avgjør hva en virksomhetsoverdragelse er.

– Først må det finnes en egen enhet som betjente kontrakten, og denne må finnes igjen i Babcock. Babcock har startet sin virksomhet og brukt egne fly og fasiliteter. Men de har ikke overtatt så mye fra Lufttransport at det utgjør en egen økonomisk enhet, forklarer Meder.