Frykter gift fra vindturbinene – bransjen avviser anklagene som regnefeil

Organisasjonen Motvind Norge anslår at 400 vindturbiner her i landet sprer omkring 25 tonn giftig mikroplast i naturen hvert år.

Også Miljøvernforbundet frykter partiklene som slites løs. De kan havne i vann og bli spist av plankton. Senere vil giften bli konsentrert i næringskjeden, hevder forbundet på sin nettside.

Men vindkraftbransjen selv mener problemet er svært overdrevet.

– Det er større utslipp fra dekkene på en bil, sier Øistein Schmidt Galaaen, adm.dir. i bransjens organisasjon Norwea.

Mye brukt gift

Stoffet som først og fremst vekker bekymring er bisfenol A. Det brukes i materialene som rotorbladene på vindturbinene er laget av.

Men ikke bare der – det finnes nær sagt over alt i hverdagen: I beholdere for mat og drikke, leker og kosmetikk, kassakvitteringer og medisinsk utstyr.

I større doser vil stoffet fungerer som en hormonhermer. Det kan også skade nyrene. Men forskningen viser at folk flest får i seg mengder som er trygt under grensa for hva som er farlig. Det skriver Folkehelseinstituttet på sin nettside.

Usikre mengder

Spørsmålet er hvor mye ekstra gift som kommer fra vindkraftanlegg.

Et mulig svar kommer i en rapport som er skrevet av medlemmer i Motvind Norge og Miljøvernforbundet. Den bygger på beregninger fra Irland og Skottland, uført av forskere ved universitetet i Strathclyde.

«Våre utregninger for klima langs Norskekysten viser at det i vindkraftindustrien sannsynligvis er store og sterkt underkommuniserte utslipp», heter det i rapporten. Den tar forbehold om at grunnlaget er usikkert.

• Motvinds rapport om utslipp fra turbinblader
• Forskningsrapport om regn og erosjon på vindmøllerotorer

Forskningen fra Strathclyde er basert på belastningen i regnvær. Våre vinterforhold med hagl og is vil gi enda mer slitasje, ifølge den norske rapporten.

«62 kg årlig utslipp av mikro- og nanoplast er derfor sannsynligvis et svært forsiktig estimat pr. turbin», skriver de.

Det er 400 ganger så mye som bransjen selv oppgir.

«Regnefeil»

Vindkraftselskapet Fred. Olsen Renewables avskriver den norske rapport som en regnefeil.

– Feilen er at de har tatt utgangspunkt i noen data uten å være kritiske til hva de egentlig gjenspeiler, sier Gaute Tjensvoll, som jobber med forretningsutvikling i selskapet.

Tjensvoll tok kontakt med forskerne ved Strathclyde etter at beregningene deres ble brukt på norske forhold. NRK har fått oversendt e-postkorrespondanse mellom dem.

Forskerne understreker at deres egen studie gjelder epoksy-materiale som ikke er overflatebehandlet – i motsetning til virkelige rotorblader.

Slitasjen de har målt, tar utgangspunkt i en ekstrem belastning når rotoren snurrer med full hastighet i regnvær. Den gjelder også bare en liten del av rotorbladet. Disse forutsetningene kan ikke brukes for å beregne slitasjen på store deler av bladet over lang tid, skriver de.

Tjensvoll sier at slitasje på vindkraftanlegg til havs har gitt bransjen et dytt i ryggen for å bygge mer robust utstyr.

– De nyeste turbinene har trolig mye sterkere coating. Derfor tror jeg dette problemet blir betydelig mindre i fremtiden, sier han.

Motvind: Ikke beroliget

Styreleder Eivind Salen i Motvind Norge benekter ikke at rapporten de har delt, kan ha mangler og usikre punkter. Han holder likevel fast ved hovedpoenget.

– Det kan være vi er alarmistiske, men bekymringen er legitim, sier han.

– Uansett er dette så giftige stoffer at myndighetene må ta det på større alvor enn å hvile på informasjon fra bransjen. De har en økonomisk interesse av å underkommunisere slitasjen.

Salen mener vi må vite konkret hva som skjer når bisfenol havner i naturen.

– Det er ikke undersøkt hva som skjer når det kommer i jorda og grunnvannet, og når organismene spiser det. Det er bekymringsfullt.

Motvind ønsker seg målinger av jord og drikkevann rundt vindkraftanleggene.

– Det vil ikke bli ro om denne saken før myndighetene har informasjon som er pålitelig og trygg, sier Salen.

Vil vite mer

Norsk myndigheter deler foreløpig ikke bekymringen til miljøorganisasjonene.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som gir konsesjon til vindkraftverk. De har regnet med at problemet er lite, skriver fungerende seksjonssjef Erlend Bjerkestrand til NRK.

– Etter det NVE kjenner til, har slitasje på rotorblader i hovedsak vært et problem ved vindkraftverk til havs. NVE har vært i kontakt med flere av vindkraftkonsesjonærene i Norge, og erfaringene fra norske vindkraftverk er at det har vært relativt lite slitasje på rotorbladene, skriver Bjerkestrand.

Han slår seg likevel ikke til ro med det: NVE og Miljødirektoratet skal gjennomgå kunnskapen som finnes om temaet.

– Hvis det viser seg at slitasje fra turbinvinger er en langt større utfordring enn forventet, kan NVE sette nye vilkår for å redusere ulempen.

Presisering fra NRK: Første versjon av denne saken omtalte den kritiske rapporten som «Motvinds rapport». Formelt er den ikke det, men organisasjonen har delt den på sin nettside.