Ny kald krig-avsløring: Sovjetisk ubåt nær å krasje med Kystvakta

Frits Jensen hadde så vidt rukket å ta en slurk av sin varme morgenkaffe da et stort objekt plutselig ble synlig på sonaren.

Først trodde skipperen det var en stor hval, men signalene var så sterke.

Pussig, tenkte han.

Pipene som varsler avstand kom bare raskere og raskere. Objektet var på kollisjonskurs.

– Full stopp, ropte Jensen til de andre på broen i kystvaktskipet «Nordkapp».

Deretter hørtes kun en uendelig summetone fra sonaren.

Så skjedde det:

Kun 50 meter fra skipet spratt en ubåt til overflaten i en voldsom fart. Samtlige på broen var svært overrasket. Detaljene på ubåten var nemlig ikke til å ta feil av.

For første gang hadde Forsvaret avslørt en sovjetisk ubåt i norsk farvann.

Det neste Jensen gjorde var å trykke på alarmknappen.

Var nær å krasje

I 60 år har historien om det som skjedde like utenfor fjæresteinene på Sørøya i Finnmark vært topphemmelig.

Men nå er den beskrevet i boka «Kystvakten: Politi og Samaritan», av forfatter Per Eliassen.

Frits Jensen er i dag 85 år, og forteller at det gikk raskt for seg da ubåten kom til overflaten.

– En panikk-oppstigning. Halve ubåten var nesten i luften, mens sjøvannet silte ned. Vi måtte legge hardt babord for ikke å kollidere med den, fordi vi var så nærme, sier han.

Fartøyene ble liggende siden om side. Mannskapet sto og så hverandre i øynene.

Ifølge Jensen var fire personer synlige i tårnet på ubåten. Han forsøkte å oppnå kontakt med dem, men de svarte ikke.

Om bord i det norske skipet var det mye adrenalin. For hva skulle man gjøre nå?

Krypterte meldinger om det dramatiske som hadde skjedd ble umiddelbart sendt til Forsvaret. Håpet var å få en instruks om hva de skulle gjøre, men det kom ingen svar.

I mellomtiden tok besetningen på «Nordkapp» bilder og film, men disse er i dag som sunket i havet.

Etter en stund begynte ubåten å bevege seg.

– Vi fulgte ubåten ut i internasjonalt farvann, sier Jensen. Side om side.

– Den var utstyrt med torpedoer både foran og bak, så det var uaktuelt å skyte, sier han.

Da de mistet ubåten av syne, hadde de fulgt den i over tre timer.

Ubåt-mysterier langs kysten

– Det som skjedde ved Tarhalsen i Finnmark er antageligvis enestående i norsk marinehistorie, sier forfatter Per Eliassen.

Gjennom hele den kalde krigen ble det rapportert inn mange observasjoner fra folk som mente de hadde sett sovjetiske ubåter langs kysten. Disse ubåtene ble imidlertid aldri avslørt av norske myndigheter, tross enkelte forsøk, som i Sognefjorden i 1972.

Under et topphemmelig oppdrag i Jarfjord i Sør-Varanger, skal norske marinejegere ha observert et mindre undervannsfartøy. Historien ble fortalt i NRK-serien «Kald krig».

Sporene pekte mot vårt naboland i øst, men dette ble aldri bekreftet. I Alta er spor fra det som kan være en miniubåt, filmet inne i havneområdet.

Ubåten som ble avslørt ved Sørøya var det ingen tvil om hvem tilhørte, ifølge Frits Jensen. Han forteller at ubåten var i «Whiskey-klassen». De første sovjetrussiske ubåtene av denne typen, ble bygd på 1950-tallet.

Samme type ubåt grunnstøtte utenfor Karlskrona i Sverige i 1981, noe som er blant de mest kjente og pinligste historiene fra den kalde krigen.

Kan ha fryktet synkeminer

Ekko fra sonaren tror Frits Jensen var årsaken til at ubåten kom opp til overflaten som en badeand.

– Når man er inne i en norsk fjord så er det sannsynlig at det er et militært fartøy som sender ut sånne signaler, sier han.

Om bord i «Nordkapp» var det synkeminer, noe han er sikker på at Sovjet hadde oversikt over. De kan ha fryktet at disse kunne bli tatt i bruk, ifølge Jensen.

– Å komme seg opp til overflaten var en god løsning sannsynligvis for ham da.

Men at den sovjetiske kapteinen valgte å komme til overflaten av frykt for å bli angrepet av synkeminer, har tidligere marineoffiser Jacob Børresen vanskelig for å tro på. Norske regler for våpenbruk i slike situasjoner var svært strenge, og offentlige.

– Så jeg går ut ifra at sovjetiske ubåtsjefer var fortrolig med de reglene som vi opererte etter. Det var aldri meningen med norsk våpenbruk å senke ubåter, sier han.

Børresen tror det ligger andre forklaringer bak:

– Det er to ting som er spesielle. Først og fremst avstanden. Vi opererer vanligvis, og det tror jeg sovjeterne også gjorde, med en minste sikkerhetsavstand på 1000 meter. Du kommer ikke frivillig opp 50 meter fra et overflatefartøy. At den kommer opp med et sånt voldsomt plask, forteller at her har det skjedd et eller annet utenfor ubåtsjefens kontroll, sier han.

Hørte aldri noe fra Bodø

Hvordan de krypterte meldingene fra «Nordkapp» ble tatt imot hos Forsvaret er ukjent.

– Det er mulig de diskuterte saken i Bodø, men det vet vi ingenting om. Vi har ikke fått noe tilbakemelding på hva som skjedde i Bodø, sier Frits Jensen.

Over 50 år senere er det kun skildringene fra dem som opplevde det hele som er tilgjengelig. Ifølge Jensen sendte de bildene og filmene inn til Forsvaret, men de hadde ingen kopier som de tok vare på selv. Hva som skjedde med dette materialet er han ikke kjent med.

I forarbeidet til boka oppdaget også forfatter Per Eliassen at verken loggbøkene eller filmene fra «Nordkapp» lenger var mulig å få tak i.

At det ikke finnes spor av informasjon om hendelsen, mener Jacob Børresen kan ha naturlige årsaker.

– Det skjedde ikke noe galt, det ble ikke noen episode av dette. Ubåten kom ukontrollert til overflaten og etter en stund gikk den ut i internasjonalt farvann. Da var det hele over. Det er vel grunnen til at man ikke har hørt om dette, sier Børresen.