Hopp til innhold

Brøt loven overfor ungdommer på asylmottak

Asylmottaket på Finnsnes i Troms fulgte ikke sine egne planer for hvordan det skulle ivareta sine unge beboere. – Bekymringsfullt, sier Statens helsetilsyn.

Heimly

Heimly midlertidige mottak for enslige mindreårige asylsøkere har 25 plasser. Da Statsforvalteren besøkte mottaket i februar, var det 15 beboere.

Foto: Linda Pedersen / NRK

I februar i år gjennomførte det som da het Statsforvalteren i Oslo og Viken et varslet tilsyn ved Heimly midlertidige asylmottak for enslige mindreårige i Senja kommune.

Både de ansatte, mottakslederen og 13 av de 15 ungdommene på mottaket ble intervjuet.

Under tilsynet kom det frem at mottaket verken hadde et godt nok system eller praksis som ivaretok arbeidet med kartlegging og barnas tiltaksplaner.

– Det er viktig å huske på at dette er barn som ikke har foreldrene sine med seg. Når man ser at disse barna ikke får den kartleggingen de trenger, er det bekymringsfullt, sier seniorrådgiver Camilla Kayed i Statens helsetilsyn.

Seniorrådgiver Camilla Kayed, Statens helsetilsyn

Seniorrådgiver Camilla Kayed sier det er viktig å finne ut hvilke behov de enslige barna i asylmottak har.

Foto: Statens helsetilsyn

NRK har tidligere fortalt om tilsyn andre steder i landet, og om hvordan antall enslige mindreårige asylsøkere har steget kraftig, mens penger til å føre tilsyn ikke har fulgt etter.

Barn under 15 år som kommer alene til Norge, blir tatt hånd om av barnevernet, mens de over 15 blir plassert i asylmottak.

Les også Helsetilsynet: – Situasjonen er uholdbar

Camilla Sønnichsen Kayed, seniorrådgiver i Helsetilsynet, ser ut i luften. Bak hennes skimtes noen vinduer og skiltet til Helsetilsynet på byggets fasade.

En plan for hvert barn

Kartlegging av hver enkelt barn på mottak er viktig for å lære seg det å kjenne, og finne ut hvilke behov det har. Det kan være alt fra behandling for traumer til behov for vekkehjelp for å komme seg på skolen om morgenen. Det skal lages en plan med helt konkrete tiltak.

På papiret så det greit ut på mottaket, som drives av Aurora omsorg på Finnsnes. Men i praksis fungerte ikke det systemet det var lagt opp til.

Under tilsynet kom det fram at de ansatte var usikre på hva som var retningslinjene og hvordan de skulle følges. Og halvparten av beboerne visste ikke engang at de hadde en primærkontakt på mottaket.

Kjente ikke til noen plan

Statsforvalteren i Oslo og Viken utfører tilsyn på norske asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere på vegne av Statens helsetilsyn.

I rapporten fra Finnsnes legges det vekt på at omsorgsplanen til mottaket ikke ble benyttet aktivt. Den ble verken oppdatert eller tilpasset til den enkelte ungdom.

13 av de 15 barna som bodde på mottaket deltok under tilsynet. Kun to av dem var kjent med at de hadde en egen plan med mål og tiltak.

– Videre var det også kun et fåtall som visste hvem som var deres primærkontakt. Dette er bekymringsfullt og innebærer en risiko for at ungdommenes rett til informasjon og medvirkning i viktige spørsmål som angår dem ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, skriver Statsforvalteren i rapporten.

Gro Anna Persheim, fagsjef i UDI

Fagleder for mottak og retur i Utlendingsdirektoratet, UDI, Gro Anna Persheim.

Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

– Vi skal etterleve forskriftene

I Statsforvalteren sin rapport blir driftsoperatøren og UDI bedt om å utarbeide en felles plan for hvordan de skal rette opp i manglene som ble påpekt.

Rebekka Stangeland er daglig leder i Aurora Omsorg. Hun sier til NRK at nødvendige prosesser og tiltak er iverksatt.

– Arbeidet involverer alle ansatte i mottaket og sikres av vår kvalitetsansvarlig og øvrig ledelse i driften. Vi har kommet godt i gang og vil innfri fristen som statsforvalter har gitt oss til å lukke brudd sier hun.

Gro Anna Persheim er fagleder for mottak og retur i UDI.

– Vi skal etterleve forskriftene. Det er jo veldig viktig at informasjonen man får om ungdommene blir brukt, sånn at vi sikrer at de får det så godt som mulig.

Oppryddingsplanen innebærer ifølge Persheim at de ansatte får bedre opplæring i hvorfor og hvordan de skal gjøre kartlegginga riktig, og også dokumentere at den er gjort.

Even Eriksen

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Even Eriksen

Foto: Lars Os

Mangler penger

Seniorrådgiver Camilla Kayed i Statens helsetilsyn sier feilene som ble avdekket på Finnsnes, går igjen flere andre steder det har vært tilsyn.

Utfordringa er at tilsynsordningen, som kom i 2022, bare er dimensjonert for at det bor 30 enslige ungdommer på asylmottak.

– Nå bor det over 500 enslige mindreårige i Norge, fordelt på rundt 60 mottak, men vi har ikke fått penger til å utføre flere tilsyn, sier hun.

Statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet sier likevel i en uttalelse til NRK at regjeringen er opptatt av at disse ungdommene skal ha det bra når de bor i mottak.

At det avdekkes kritikkverdige forhold viser at tilsynsordningen fungerer, sier han.

Han sier videre at tilsynsvirksomhet er et viktig verktøy for å avdekke eventuell feil og mangler, og gjør at UDI kan jobbe for å følge opp driftsoperatørene slik at de ivaretar omsorgen av enslige mindreårige i asylmottak.

På grunn av stramt budsjett og nødvendige prioriteringer er det ikke satt av økte ressurser til tilsyn i 2024 og Statsforvalteren må tilpasse tilsynsaktiviteten til de gjeldende budsjettrammene.

Ifølge Eriksen er regjeringen interessert i å se på forbedringstiltak og vil vurdere å stille enda strengere krav til bemanning, barnefaglig kompetanse og styrke tilsynsordningen, slik at eventuelle avvik fanges opp og utbedres.