Lettet da sønnen fikk diagnosen barneautisme

– Vi merket veldig tidlig at han unngikk blikkontakt og at han ikke reagerte på navnet sitt. Først tenkte vi at det kanskje var noe galt med hørselen hans, sier Shalini Johansen.

Allerede som toåring begynte utredningen av sønnen deres. Da hadde foreldrene hatt mistanke i et års tid om at noe ikke stemte.

– Vi merket en manglende utvikling i samspillet med både andre barn og voksne, sier faren, Kent Johansen.

Så da sønnen deres fikk diagnosen barneautisme ble de lettet.

– Vi ble egentlig ganske glad. Det var fint å få en forklaring og diagnosen endrer jo uansett ikke den han er.

– Økt bevissthet i samfunnet

Dette gjelder stadig flere. Antallet barn som får diagnosen barneautisme har økt drastisk de siste årene.

Men det betyr ikke nødvendigvis at det er flere barn som får autisme.

– Økningen er relatert til at vi har bedre kompetanse i å avdekke og identifisere tilstanden. Diagnosekriteriene er også blitt endret slik at flere passer til diagnosen, sier professor ved UiT og UNN, Roald Øien.

Han mener også at det er en økt bevissthet rundt autisme i samfunnet.

– Det har vært et veldig stort fokus på autisme som diagnose. Det ser vi blant annet gjennom ulike TV-serier og filmer, sier han.

– Den økte bevisstheten i samfunnet er nok en av hovedgrunnene til at flere henvises. I spesialisthelsetjenesten er det flere som henvises for utredning av autisme, enn de som faktisk får diagnosen.

Store fylkesvise forskjeller

7 av 1000 barn har autisme i Norge, ifølge en rapport fra Norsk offentlig utredning. Det er imidlertid store fylkesvise variasjoner i forekomsten.

I Tromsø kommune, hvor familien Johansen bor, ser de en tydelig utvikling. Der har antallet barn med diagnosen blitt mangedoblet de siste årene.

– For fem år siden hadde vi i kommunen kanskje rundt åtte barn som i løpet av et år fikk diagnosen barneautisme. Så langt i år er tallet 27, sier seksjonsleder for oppvekst, utdanning og kultur, Anne Lium Berger.

I tillegg får ofte barn diagnosen i yngre alder enn før.

– Tidligere ble de gjerne ikke diagnostisert før de begynte på skolen. Nå ser vi at flere barn diagnostiseres allerede når de er to-tre år, sier Berger.

• Ingen vet hvorfor Oliver Emil (7) har autisme – nå vil forskere finne svar

– Vil få et bedre utfall i voksen alder

Å få diagnosen i ung alder kan gi store fordeler senere i livet.

– Vi vet at tidlig identifisering av autisme fører til at man får et bedre utfall i voksen alder, nettopp fordi man kan sette i gang behandling tidligere. Målet med diagnosen er jo å kunne tilby dem hjelp, sier professor Roald Øien.

For familien i Tromsø har det derfor vært viktig at sønnen fikk diagnosen allerede som treåring.

– Det gjør at han kan få den hjelpa han trenger så tidlig som mulig. Tidlig oppfølging og hjelp med for eksempel kommunikasjon gjør at sønnen vår lettere kan uttrykke egne behov. Det letter litt på hverdagen vår også, sier Kent Johansen.

I tillegg vil det kunne hjelpe sønnen med å gjøre han klar for skolen etter hvert.

– Så vi er selvfølgelig veldig glad for at han fikk diagnosen tidlig. Jo før, jo bedre.

• Da Ervin var tre år utviklet han autisme og mistet språket - Se dokumentaren «Ervin»