Artemis 1 og Orions måneferd hjelpes av norsk teknologi fra KSAT

Hopp til innhold

Når NASA sender sin første månerakett på 50 år ut i atmosfæren, blir norsk teknologi avgjørende.

Oppskytingen skulle egentlig skjedd på mandag. Den ble utsatt på grunn av dårlig vær og teknisk feil. Lørdag er det klart for et nytt forsøk.

Kongsberg Satellite Services (KSAT) har samarbeidet tett med NASA både på Artemis 1, og ved en rekke andre anledninger.

Som navnet skulle tilsi, vil selskapet levere satellittdata til romfartøyet. KSAT er halvt eid av Kongsberg Gruppen, og halvt eid av statlige Norsk Romsenter Eiendom AS.

– I 20 år har vi vært bindeleddet mellom rommet og jorda for NASA, sier KSAT-direktør Rolf Skatteboe til NRK.

– Når Orion flyr av gårde, så vil den finne ut hvor langt den er fra jorda via antenner vi har i Tromsø og på Svalbard.

Orion er romfartøyet som skal til månen, og raketten Artemis 1 skal frakte det til verdensrommet.

– Verdens største

Samarbeidet mellom KSAT og NASA oppsto for mer enn 20 år siden. Anledningen den gang var at NASA ville bruke KSATs stasjon på Svalbard, forklarer Skatteboe.

– Når noe skal til månen, eller fly rundt jorda for å observere hva som skjer her, så er det veldig bra å være på Svalbard. Da kan man kommunisere med satellitter hver gang de snurrer rundt jorda, forklarer Skatteboe.

I kombinasjon med selskapets stasjon «Troll» på Antarktis, kan KSATs systemer kommunisere med fartøy på vei til månen omtrent 90 prosent av tiden, forteller han.

Artemis 1 er den første NASA-raketten til månen på 50 år. Den gang var det astronautene på Apollo 17 som besøkte månen. I gresk mytologi er Artemis søsteren til guden som på norsk kalles Apollon.

Etter 50 år vil Nasa nå dra tilbake til månen. Med den nye romraketten SLS, skal Artemisprogrammet etablere en base på overflaten og romstasjon rundt månen. Der skal de prøve å finne is, fremme teknologi, forskning og kommersiell industri til en måneøkonomi, for å nå det neste målet, Mars. USA-korrespondent Lars Os er i Florida for å se på den første raketten bli sendt opp og i bane rundt månen for å teste om romkapselen Orion kan bringe astronauter tilbake til månen. — Etter 50 år vil Nasa nå dra tilbake til månen. Med den nye romraketten SLS, skal Artemis-programmet etablere en base på overflaten og romstasjon rundt månen. Der skal de prøve å finne is, fremme teknologi, forskning og kommersiell industri til en måneøkonomi, for å nå det neste målet, Mars. USA-korrespondent Lars Os er i Florida for å se på den første raketten bli sendt opp og i bane rundt månen for å teste om romkapselen Orion kan bringe astronauter tilbake til månen.

KSATs systemer bidrar på en rekke ulike områder i verdenssamfunnet.

– Det er blant annet satellitter som gjør viktige ting som å gjøre målinger på miljø og klima.

Selskapet lager for eksempel bilder over verdens regnskoger. Disse brukes til å måle og føre kontroll med ulovlig avskoging.

De er også en nøkkelspiller innenfor meteorologi, forklarer Skatteboe.

– Det blir ingen værmelding uten stasjonen vår på Svalbard. All data fra amerikanske og europeiske værmeldingssatellitter som går over polene, laster vi ned og sender til de respektive organisasjonene. Så får de værmeldingen sin.

– Vi er rett og slett verdens største selskap som forbinder rommet med jorda. Vi har 250 antenner plassert rundt omkring i verden. 150 av dem står på Svalbard.

KSAT

Kongsberg Satellite Services AS er et kommersielt satellittsenter, et av verdens ledende. Det leverer tjenester for nedlesing og drift av jordobservasjonssatellitter samt overvåkning av havområder.

KSAT har hovedkontor og bakkestasjon i Tromsø, avdelingskontor og bakkestasjon på Svalbard, SvalSat, og opererer i tillegg bakkestasjoner i Grimstad og Antarktis.

Bakkestasjonen i Antarktis, TrollSat, som ligger i tilknytning til den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, ble åpnet 1. mars 2007.

Som eneste selskap i verden, kan KSAT etablere en «pol-til-pol-løsning» for nedlesing av data. Det betyr at man kan kommunisere med satellitter i polbane to ganger per omløp fra egne stasjoner som er optimalt plasserte i forhold til hverandre. En slik løsning er svært viktig for å kunne ta i mot informasjon som skal brukes i nær sanntid, for eksempel meteorologiske data.

Selskapet ble etablert i 2002, men har en historie som går tilbake til 1968. Det er 50/50-prosent eid av Norsk Romsenter Eiendom AS og Kongsberg Defence & Aerospace, som er en del av Kongsberg Gruppen.

Kilde: Store norske leksikon.

Vil til mars

Uværet som delvis var årsaken til at Artemis 1 ikke kunne skytes opp mandag, ser nå ut til å ha gitt seg.

Meteorologer ved US Space Force spår nemlig at det er 60 prosent sannsynlighet for gunstige værforhold lørdag, skriver NASA.

KSAT har også store ambisjoner for Norges framtid som romfartsnasjon.

– Månen er jo bare begynnelsen. Vi skal jo egentlig til mars, sier KSAT-direktøren.

Derfor har selskapet startet programmet «Moon and Beyond».

– Da har vi som ambisjon at vi skal være de som tilbyr bakkestasjonstjenester til NASA og andre, når de sender nye satellitter og raketter ut for å komme tilbake til verdensrommet, og til mars.

– Norge skal være de som kommuniserer med de mer enn hundre satellittene og rakettene som i de neste tiåra skal til månen og mars. Artemis er superviktig for at dette skal komme i gang, avslutter Skatteboe.