Hopp til innhold

Her er grafen som får forskerne til å fortvile

En fersk oversikt viser at klimaet i Arktis fortsetter å bli varmere – og det går fort.

Oppvarmingen går raskere i arktis, viser denne grafen som kom ut i forbindelse med Arctic report card 2022.

NYE TIDER: Oppvarmingen i Arktis har virkelig skutt fart de siste tiårene. Det danner denne grafen et tydelig bilde av.

Grafikk: NOAA

CO₂ i atmosfæren
419 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Endring presisert 29.12: Da artikkelen ble publisert 25.12 skrev NRK at «Havisen blir stadig tynnere». Men dette omtales ikke i rapporten. 26.12 rettet derfor NRK teksten til at «Havisen er på samme nivå som i fjor, som er godt under gjennomsnittet». NRK beklager feilen.

I «Arctic report card», som publiseres årlig av organisasjonen Arctic Program, tas det status på klimaforandringene lengst nord. Nesten 150 forskere har bidratt til rapporten, mange av dem fra norske institusjoner.

Her er noen av hovedfunnene:

  • Arktis fortsetter å varmes opp mer enn dobbelt så raskt som resten av kloden
  • Havisen er på samme nivå som i fjor, som er godt under gjennomsnittet
  • Skipstrafikken fortsetter å øke
  • Gjennomsnittstemperaturen var den sjette høyeste på 100 år

– Det er lignende resultat som gjennom flere år nå. Man ser at endringene skrider raskere fram, sier seniorforsker Jarle Werner Bjerke ved NINA (Norsk institutt for naturforskning).

Jarle Werner Bjerke

Jarle Werner Bjerke ved Norsk institutt for naturforskning.

Foto: NINA

Forskere som alarmerer om klimaendringer kommer neppe som noen bombe for de fleste. Og mange blir kanskje lei av de dystre spådommene. Det er likevel verdt å sperre opp øynene, sier Bjerke.

– Det er viktig at folk, og spesielt beslutningstakere i samfunnet, blir konfrontert med fakta igjen og igjen.

– Man kan jo for eksempel sammenligne det med pandemien – det var ingen som reagerte negativt på de daglige smitterapportene.

– Samtidig er det forståelig at det kan bli vanskelig å se nyansene år for år, når det er det samme overordnede budskapet, vedgår han.

Bildet viser økning i skipstrafikken i de arktiske områdene. Den norske sonen er desidert mest framgang. Det skyldes blant annet cruisetrafikk til Svalbard.

Bildet viser økning i skipstrafikken i de arktiske områdene. Den norske sonen har desidert størst vekst, som blant annet skyldes cruisetrafikk til Svalbard. Ifølge rapporten er det «mer betydningsfulle» økninger mellom Alaska og Russland.

snødekket

Snødekket var det tredje minste i målt historie i arktiske områder. Men Norge var langt ifra å ha de største avvikene i år. Den brune fargen indikerer hvor det var minst snø sammenlignet med normalen.

Mindre snø enn før. Isteden kommer nedbøren som regn.

Grafen viser tydelig hvordan sesongene er i endring. Det er langt mindre snø i Arktis i juni måned enn det var for bare noen tiår siden.

Grafikken viser temperaturen i Arktis i 2022 sammenlignet med  gjennomsnittet de siste 100 årene.

Grafikken viser temperaturen i Arktis i 2022 sammenlignet med gjennomsnittet de siste 100 årene. Slik rødfargen indikerer, har det nok en gang vært et uvanlig varmt år.

Biologiske angrep på naturen

For Norges del er kanskje det mest betydningsfulle funnet at isdekket blir stadig tynnere i våre områder, mener Bjerke.

Og dette fører til en ond sirkel der smeltingen bare går fortere og fortere.

– Havet er blitt varmere, og isen trekker stadig lenger nord. Den hvite isen ligger som et speil og reflekterer sollyset, mens det mørke havet suger til seg solvarmen. Samtidig som det isfrie havet avgir varme til omgivelsene.

Frostmålere

Lauvmark, slik som disse frostmålerne, har tidligere gjort store ødeleggelser i Finnmark. Dette anses som en direkte konsekvens av klimaendringene.

Foto: Ole Petter Vindstad / Norges Arktiske Universitet/UiT

I tiden framover kan naturen nord for polarsirkelen også stå overfor flere biologiske angrep enn før, sier Bjerke.

– Lauvmakken er et godt eksempel. Men det kan også være andre insekter som øker i populasjon i takt med varmere klima.

Siden årtusenskiftet har målerlarvene angrepet og delvis ødelagt minst 10.000 kvadratkilometer bjørkeskog i et belte i Nord-Norge, Sverige og Finland.

Her er tre ting du kan gjøre for å begrense global oppvarming

Lyspunktene

Selv om det er mørketid i Arktis for tida, er det ikke alt som er bekmørkt.

Bjerkes NINA-kollega, seniorforsker Hans Tømmervik, er også kreditert i rapporten.

Han forteller at Svalbardreinen er blant artene som har fått det enklere som følge av nylige klimaforandringer.

– På Svalbard får de tidligere vår enn før. Dette gjør det enklere for reinen å gjennomføre kalvingen.

– For ti års tid siden var det mye is på bakken, og langt færre overlevde, sier Tømmervik.

Rein og rype

Svalbardreinen trives godt med mindre snø på våren. Her er den i ferd med å beite i selskap med en rype.

Foto: Nicolas Lecomte / Norsk polarinstitutt

Is på bakken er én ting, men pol-isen i havet har ikke engang nådd Spitsbergen så langt i høst, ifølge Meteorologisk institutt. For 20 år siden lå den helt ned til Bjørnøya.

Samtidig er et annet lyspunkt at noen av havene rundt Nordpolen faktisk produserer mer is på vinteren enn noen gang. Det viser forskning publisert i Nature.

Karahavet og Laptephavet nord for Russland blir ofte omtalt som «ismaskiner» i Arktis. De har akkurat passert toppnivået av sin isproduksjon, viser forskernes beregninger. I framtiden vil det sannsynligvis avta.

Men noen skikkelig forklaring på hvorfor isen forsvinner noen steder og vokser andre steder, har man ikke. Men totalt sett vil havisen rundt Nordpolen fortsette å krympe jevnt og trutt. Nordpolen kan være helt isfri så snart som i år 2040.

Les også: Familien krangler om klima, vi tok med diskusjonen til psykolog

Njaard og Rita Kilvær
Njaard og Rita Kilvær

Sesongene forandrer seg

Rapporten viser tydelig at sesongene i Arktis er annerledes enn de var i nær fortid. Vinteren har for eksempel blitt kortere, og både begynner og slutter til andre tider.

Lignende endringer ser man også sør for polarsirkelen. I Oslo er det for eksempel ventet at vinterværet kanskje vil ta slutt innen århundret er omme.

– Atmosfæren kan holde på mer fuktighet når den er varmere. Da blir det ofte også mer nedbør, forklarer seniorforsker Bjerke.

– Vi har opplevd denne høsten å ha fint vær i nord, mens det har vært mye nedbør i sør. Andre vintre har det vært motsatt. Regn i Kautokeino i januar har så langt vært svært uvanlig.

– Men med stadig mildere vintre vil det kunne komme regn nesten årlig i Kautokeino og andre områder som til nå har hatt et typisk innlandsklima. Nok en temperaturrekord på Svalbard: – Merkes av folk som bor der oppe