Arktis skifter farge fra grønn til brun

Hopp til innhold

Siden tidlig på 1980-tallet har plantene i Arktis produsert flere blader, og man har kalt det et grønnere Arktis. Årsaken er at sommertemperaturene har økt betydelig.

Men via 33 år med analyser av satellittbilder viser det seg nå at dette har snudd i områder i Norge, Russland, Grønland og Canada, og spesielt de siste fem årene, viser forskning presentert på forskning.no.

– I løpet av de siste årene har plantene i Arktis blitt brunere. Det vil si at de ikke produserer like mye bladmateriale som årene forut, sier Jarle Bjerke, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin avdeling på Framsenteret.

Mer vintersnø og gråere somre

I Arktis er temperaturen under null store deler av året, men med klimaendringene har vintrene blitt mye mildere. Dermed faller det også mer snø i nordområdene.

– Klimaendringene fører til at nordområdene blir mer oseaniske. Det betyr mer nedbør i de fleste områder, sier Bjerke.

Snøen blir dermed liggende lengre utover våren, noe som forsinker plantene i å vokse. Samtidig ser klimaforskerne at somrene nå er gråere enn tidligere, og at plantene sliter med å danne nye grønne blader.

– Kombinasjonen av disse to faktorene gjør at vegetasjonen ikke har like gode vekstvilkår som årene før – temperatursummen i løpet av den snøfri perioden blir rett og slett for liten, sier Bjerke.

Endringene har hovedsakelig skjedd i de høyarktiske områdene av Grønland, Russland og Canada, samt deler av Øst-Finnmark, men forskeren ser også at dette gjelder andre områder i Nord-Norge.

– Vi ser bruningstendenser i Nord-Norge også, som lyngen i Tromsø og Lofoten.

Det forskerne nå lurer på er om det er en kortvarig pause i «grønnhetstrenden» eller om naturen i nord bare vil bli gråere og gråere over en lengre periode.

Les også: – Klimaendringene i full gang i Arktis

Kan gi konsekvenser globalt

Hvilke konsekvenser denne endringen hos plantene vil ha på grunn av «bruning» er foreløpig usikkert. Det avhenger av hvor lenge det varer.

– De fleste dyrene som lever av vegetasjonen i Arktis, er tilpasset et miljø med lite næringstilgang. Noen dyr som har levd godt på den økte næringstilgangen siden 1980-tallet, vil kanskje merke det sterkest, sier Bjerke.

– Samtidig kan denne nye trenden få uante konsekvenser for Arktis sin rolle som karbonlager og tining av permafrost. Dette vil igjen påvirke den globale karbonsyklusen.