– Vi ser for oss en uforutsigbar politikk i Alta i neste periode.
Det sier Bengt Rune Strifeldt i Alta Frp.
I utgangspunktet var det Frp som vant valget i Finnmarks mest folkerike kommune, med stortingspolitikeren Bengt Rune Strifeldt på topp.
En stund lå det an til at de ville klare å danne flertall sammen med Venstre og Senterpartiet, men slik gikk det ikke.
De tre partiene klarte ikke å bli enig om skolesaken.
NRK forklarer
Dette er skolekrangelen i Alta
Årsaken
Striden om skolestrukturen i Alta går ut på planen om å legge ned flere småskoler for å erstatte dem med en større fellesskole. Planen har møtt motstand fra foreldre, elever og ansatte ved de mindre skolene. De frykter at nedleggelsen av skolene vil føre til lengre skoleveier, mindre oppmeksomhet på hver enkelt elev og tap av tilhørlighet til lokalsamfunnet.
Bakgrunnen
Alta har lenge hatt økonomiske problemer som knyttes med ønsket om å endre skolestrukturen i kommunen. Nedlegelsen av de mindre skolene var en del for å kutte kostnader og redusere kommunens gjeldsbelastning.
Veien videre
I noen av de første forslagene til ny skolestruktur var det snakk om en storskole med plass til 900 elever. Dette er skrotet. Forslaget til formannskapet er en ny storskole med plass til 500 elever, og nedleggelsen av noen småskoler. – Et kompromiss, forklarer ordfører Monica Nielsen (Ap). Til tross for kompromisset vil Trine Noodt (V) forstette kampen om å beholde alle nærskolene og skrote planen om en storskole.
– Utrolig skuffet
Nå er det klart at det blir Arbeiderpartiet, Venstre og Senterpartiet som blir å styre kommunen de neste fire år.
– Vi har gått sammen om en felles plattform for framtidig vekst og utvikling av Alta, melder partiene i en pressemelding og pressekonferanse fredags ettermiddag.
De tre partiene har ikke flertall, og er avhengig av støtte fra flere partier i enkeltsaker.
Monica Nielsen og Arbeiderpartiet beholder da ordførerstolen, med Senterpartiets Jan Martin Rishaug ved sin side som varaordfører.
– Gjennom forhandlingene har partiene sett at de har de samme ambisjonene for Alta og at det er mulig å samordne retning og prioriteringer, melder de to sammen med Venstres Trine Noodt.
Monica Nielsen beholder ordførerkjedet i fire nye år. Hun har tro på at det dannede flertallet vil fungere.
Foto: Christina Gjertsen / NRKNielsen tror at Venstre kommer til å være en viktig samarbeidspartner i denne perioden.
– For oss var det viktig å få et flertall som er styringsdyktig og som kan utvikle Alta videre, sier hun.
Strifeldt på sin side respekterer flertallet som er dannet i kommunen.
– Nå har vi et flertall hvor faktisk valgets tapere, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har klart å sikre flertall og det respekterer jeg. Men jeg er utrolig skuffet på vegne av innbyggerne i Alta som vil oppleve stillstand og stagnasjon i fire år til.
Bygger ned byskolen
Etter hva NRK kjenner til var det den betente skoledebatten i Alta som gjorde at Fremskrittspartiet mistet makta.
– Venstre har ikke vært villig til å rikke seg i forhold til sitt standpunkt i skolesaken. Høyre og Frp har prøvd å strekke seg langt for å prøve og imøtekomme Venstre i den saken – uten at vi har lykkes, sa Strifeldt tidligere i forhandlingene.
Trine Noodt forklarer at avstanden i skolesaken ble for stor til at Venstre kunne gå videre i forhandling med Fremskrittspartiet og Høyre.
– Det har i ettertiden vist seg at man tydelig har gått inn for storsatsing på sentralisering, og det er ikke i tråd med det Venstre ønsker.
Frp vant egentlig valget i Alta kommune, men fikk ikke til samarbeid og et flertall. Ordførerkandidaten Bengt Rune Strifeldt ville ikke la seg rikke blant annet i den hete skoledebatten i kommunen.
Foto: Jonas Løken Estenstad / NRKEn ny skolestruktur har vært en betent sak i kommunen i over 15 år, men i mai landet politikerne på et vedtak om å bygge en ny skole på Komsa, utvide i Saga, Kaiskuru og Gakori, og legge ned Bossekop skole.
I avtalen mellom de tre partiene har man bestemt at den nye byskolen i Komsa skal nedskaleres. Nå heter det at den «skal bygges med tilstrekkelig kapasitet i forhold til elevgrunnlaget i skolekretsen».
Det er ikke sagt konkret hvor elevene på Bossekop skole skal overføres. Disse skal følge nærskoleprinsippet som sier at barna skal gå på den nærmeste skolen.
Dette er det samarbeidspartiene Ap, V og Sp er blitt enige om i skolesaken:
Skolevedtaket fra mai-23 står fast med presisering om at Komsa skole skal bygges med tilstrekkelig kapasitet i forhold til elevgrunnlaget i skolekretsen, og som rommer samiske elever fra hele Alta.
I prosjekteringen legges det inn utvidelseskapasitet for nytt byggetrinn, som når elevgrunnlaget tilsier det, bygges.
Utbyggingen av Saga gjennomføres som vedtatt.
Kaiskuru utbygges med spesialrom som vedtatt.
Bossekop skole legges ned når ombygging og utbygging av Gakori skole er ferdigstilt som vedtatt. Her er det også nødvendig å se til behovene som kan bli utløst i forbindelse med første utbyggingstrinn av boligfelt i Skoddevarre.
Elevene fra Bossekop skole flyttes da til nærmeste skole jf. Nærskoleprinsippet.
Elvebakken, Aronnes og Øvre-Alta videreføres.
Rammen for vedlikehold av skolebygg skal økes og det skal utarbeides en oppussing- og vedlikeholdsplan for alle skolene i kommunen.
Innen oppvekst ønsker partiene også å etablere en stilling som inspektør med ansvaret for den samiske avdelingen ved Komsa skole og å utrede skoletilbudet til flyktninger.
Det står dårlig til med flere av skolebyggene i Alta kommune. En langvarig uenighet om nedleggelse av bygdeskolene og bygging av en byskole, har gjort at skolebyggene imens har blitt i dårlig forfatning.
Foto: Christina Gjertsen / NRK