Ansatte i Forsvaret melder ikke flytting – kommuner taper millioner

– De forsvarsansatte får ikke alle sine helsetjenester dekket i militærleirene, og må derfor benytter seg av de kommunale helsetjenestene. De kjører på de kommunale veiene og de bruker idrettshallene, for å nevne noe.

Bengt-Magne Luneng (Sp) i Målselv er ordfører i en av Norges største forsvarskommuner. Han har sett seg lei på at flere Forsvarets ansatte i Målselv ikke melder flytting til kommunen.

Det taper både Målselv og de andre forsvarskommunene millioner av kroner på hvert eneste år.

– Det er penger man kunne brukt på å gjøre tjenestetilbudet til kommunens innbyggere enda bedre, også for de som jobber i Forsvaret. Så dette ønsker vi å få ryddet opp i, sier Luneng.

Han håper Stortinget nå vil stille krav til at ansatte i Forsvaret må bytte adresse.

Ønsker krav for samtlige

I Bardu og Målselv er det henholdsvis rundt 660 og 1140 militært ansatte i Forsvaret som er folkeregistrert utenfor kommunen, viser Forsvarets egne tall.

Målselvordfører Luneng mener samtlige forsvarsansatte som beordres til jobb i kommunen, burde ha krav om å melde flytting.

– Så kan pendlerstatus søkes i etterkant. Det ville løst problemet, sier Luneng.

Luneng har beregnet at for hver person som ikke melder flytting, går kommunen glipp av omtrent 55.000 kroner hvert år.

Det betyr fort noen millioner i tapte skatteinntekter.

– Absolutt. La oss si at det bare er 20 personer som ikke har meldt flytting de siste 20 årene. Det utgjør 20 millioner kroner, sier han.

Nabokommunen Bardu er også en relativt stor forsvarskommune. Ifølge deres egne beregninger, burde nærmere 400 forsvarspersonell melde flytting til kommunen.

Ekstra stor belastning for kommunene

– Vi opplever at det er en utstrakt oppfatning blant personellet at de selv kan velge om de skal melde flytting eller ikke, skriver ordfører Toralf Heimdal i en henvendelse til finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Barduordføreren skriver videre at Forsvaret og kommunen har samarbeidet godt under koronapandemien. Men perioden har samtidig vist hvor stor belastningen kan bli på kommunene – som må stå for hoveddelen av testing og oppfølging, uten at de blir kompensert.

– Det illustrerer en situasjon der våre kommunale ressurser, som er dimensjonert i forhold til innbyggertallet, får et tilleggsansvar for mer enn 1000 av Forsvarets ansatte som ikke er bosatt i vår region, skriver Heimdal.

Også Forsvaret erkjenner at problemstillingen fortsatt er aktuell.

Forsvaret klar over problemstillingen

Utfordringen med militærpendlere som burde ha meldt flytting har vært en gjentakende sak i mange år.

For vel 10 år siden gjorde Forsvaret egne undersøkelser, og fant da ut at én av fem forsvarsansatte med pendlerstatus burde ha meldt flytting.

Men ifølge oberst Knut Eide i Forsvarets personell og vernepliktssenter blir alle ansatte som får ny beordring informert om regelverket for når man er pliktig å melde flytting. I tillegg er det informert om dette på Forsvarets hjemmesider.

– Men vi kontrollerer ikke om folk melder flytting eller ikke. Det er et anliggende mellom skatteetaten og den enkelte, sier Eide

Han tror problemstillingen i hovedsak gjelder de yngste ansatte i Forsvaret, som ønsker pendlerrettigheter i forbindelse med blant annet flyreiser.

Han har forståelse for de kommunene som opplever forsvarsansatte som benytter kommunale tjenester men som ikke melder flytting som en belastning.

– Derfor bidrar vi med informasjon, og legger til rette for at folk melder flytting, sier Eide.

Spørsmålet om hvor ansatte i Forsvaret skal være folkeregistrert tas nå opp i Stortinget.

Tas opp i Stortinget

Det er Venstres stortingsrepresentant, Alfred Bjørlo, som tar saken opp med finansministeren. Han mener det må på plass gode rutiner for adresseendring.

– Det er egentlig ikke lovverket det er noe feil med, men her må de ulike statlige etatene være mer samordnet. Det må være klare rutiner for å melde flytting, sier han.

NRK har forelagt saken for Finansdepartementet, som forvalter folkeregisterloven. Departementet ønsker ikke å kommentere før saken er tatt opp i Stortinget.

Bjørlo mener det er viktig å få en løsning på plass så raskt som mulig.

– Det er beløp som ville vært av mindre betydning for en storby som Oslo eller Bergen, men for relativt små kommuner som Målselv og Bardu betyr dette mye, sier han og legger til;

– Dette må ryddes opp i og det må skje nå i 2022.