Anke kan avgjøre om Simon får treffe sin finske mor

Hopp til innhold

– Etter det jeg har forstått er dette en sak som er ganske uprøvd, i den forstand at man nå begynner å se på om utlendinger som har fått opphold har forstått reglene eller ikke, sier Oddny Johnsen.

Hun er Mananas venn og tidligere arbeidsgiver, og har etter hans ønske skrevet anken.

Manana snakker ikke norsk, og Johnsen skriver i anken at han ikke fikk informasjon om regelverket på engelsk og dermed ikke så begrensningene han var ilagt.

– Hadde han ikke selv et ansvar for å få dette oversatt?

– Jo, absolutt, og jeg klarer ikke å forstå hvorfor UDI ikke klarte å oversette det til engelsk.

– Svakheter

Manana (39) er utvist av Norge og Schengen i fem år fordi han jobbet mer enn han hadde lov til da han var masterstudent ved Universitetet i Tromsø. Dette til tross for at han fullførte og besto studiene. Han ble satt på flyet ut av Norge i retning hjemlandet Uganda forrige mandag.

Anken argumenterer med det som påpekes som en rekke andre svakheter i systemet som rammet Manana (se faktaboks). Det listes opp flere punkter for hvorfor UDIs straffereaksjon og regelbruddet han begikk «på ingen måte henger sammen».

Punkter i Simon Mananas anke:

Informasjonen om at Manana ikke hadde lov å jobbe mer enn 20 timer i uka ved siden av studiene, ble gitt på norsk. Et språk Manana ikke snakker, og som utenlandske studenter ikke er pliktet å lære seg.
Det trekkes også frem at det ble opplyst, fortsatt på norsk, at Manana hadde lov til å jobbe fulltid i «ordinære ferier», uten at det ble presisert hva «ordinære ferier» betyr.
Dårlig utvikle servicetjenester for å veilede om regelverket.
Utenlandske studenter har ikke krav på stipend og lån. UDI legger krav om at studenten hvert år skal ha en stor sum på konto, omtrent 100.000 kroner, for å forsørge seg i Norge. UDI har likevel bestemt at den utenlandske studenten skal følge regler for arbeid som kun gir halv inntekt.
Arbeidsgiver har gitt Simon mer jobb enn han har hatt lov til å jobbe. For norske arbeidstakere er det til sammenligning arbeidsgivers ansvar å se til at arbeidstakere ikke jobber for mye.
Det norske arbeidsmarkedet er vanskelig for studenter som ikke behersker norsk. Å si nei til arbeid, kan bety at arbeidsgiveren ikke ringer igjen.
Norske studenter kan tjene et visst beløp (168.059 kroner i året, red anm.) ved siden av å ha fullt lån og stipend. Utenlandske studenter kan ikke jobbe mer enn 20 timer i uka, selv om de ikke får stipend og lån.
Fem års utestengelse fra Norge og Schengen er ikke en rimelig reaksjon for å ha jobbet for mye.

Familie i Norden

I anken trekkes det også frem at Manana «frarøves» muligheten til å besøke nærstående personer i Schengen-området.

Etehl Finne, som Manana ser på som sin mor, bor i Finland. De møtte hverandre for første gang i Uganda på begynnelsen av 90-tallet, da Simon var en fattig og ensom tenåring. Finne finansierte Mananas skolegang. I dag er hun 82 år gammel, og i anken heter det at «UDI frarøver de to retten til å treffe hverandre».

– De har et nært forhold. Hun tok Simon til seg som sin sønn fra han var i tidlig tenårene. Siden Simon kom til Norge, har han besøkt henne i Finland en til to ganger i året, sier Johnsen.

– Det er sorgfullt for Simon å ikke kunne reise til henne flere ganger, sier hun.

Da Manana ble kastet ut av Norge, ble han også splittet fra sin kone. Hun tar master i telemedisin ved UiT.

I en e-post til NRK skriver Kristian Nicolai Stakset-Gundersen i UDI at klagen er under behandling og det er derfor ikke ønsker å kommentere saken nå:

– Vi vil trolig få behandlet denne klagen i løpet av kort tid, og søkeren vil enten få medhold i sin klage, eller få avslag. I så fall vil saken sendes over til Utlendingsnemnda.