Han sto tiltalt for brudd på bilandsloven, og påtalemyndigheten mente Andhøy hadde ferdes sør for 60. breddegrad uten tillatelse.
Andhøy mente selv at han hadde fått tillatelse til ekspedisjonen fra argentinske myndigheter.
Nord-Troms tingrett fant at Jarle Andhøy ikke hadde gjort noe ulovlig, og skrev blant annet følgende:
«Jarle Andhøy har under enhver omstendighet grunn til å stole på at tillatelsen han fikk fra argentinske myndigheter kom fra riktig organ. Retten mener han har opptrådt aktsomt i så måte.»
Kan reglene
Etter dissens har retten funnet at saken skal behandles i Hålogaland lagmannsrett. Årsaken til anken er at de mener tillatelsen ikke er tilfredsstillende, ettersom de mener den ikke kommer fra rett myndighet i Argentina.
Tre rettssaker
Andhøy er to ganger tidligere bøtelagt for å ha brutt regelverket som er forankret i Antarktistraktaten. Den siste rettsrunden gikk helt til Høyesterett.
Andhøy brukte Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett som arena for å få ut dokumentasjon og detaljer om hva som skjedde da han under sin første ekspedisjon i 2011 mistet tre kamerater i et forlis.
I tillegg utfordret Andhøy og hans forsvarer meldeplikten og garantikravene ved å hevde at Havrettstraktatens bestemmelser om fri ferdsel på det åpne hav går foran Antarktistraktaten.
Dette var verken Nord-Troms tingrett eller ankeinstansen Hålogaland lagmannsrett med på. Andhøy ble bøtelagt med 45.000 kroner.
Høyesterett åpnet for å vurdere saken, men dommen i lagmannsretten ble opprettholdt.
– Da Jarle Andhøy tidligere har vært dømt mener vi avgjørelsen tingretten nå er kommet fram til er vanskelig å forene med tidligere avgjørelser. Slik det foreligger blir det vanskelig for norske myndigheter å følge opp sine forpliktelser i Antarktis, og det kontrollregimet man er forpliktet til å ha, sier statsadvokat Tor Børge Nordmo.
