Maskinene i produksjonslokalet er nesten 100 år eldre enn bedriftseieren selv. Såpass gamle er de at Anders Løvli må hjelpe de fysisk i gang.
Maskinene karrer, spinner, tover og presser sammen rå, uvasket ull fra sau i hele Nord-Norge.
– Jeg er kanskje den eneste i verden som arbeider på den gamle måten.
Hjertet av bedriften ligger innerst i Kåfjorddalen i Nord-Troms. Her bor det i underkant av 200 innbyggere.
I fjor valgte 25 år gamle Anders å bosette seg her, for å bli tredjegenerasjonseider i familiebedriften.
– Jeg elsker ull. Jeg lyver hvis jeg sier noe annet. Det er bare å se på antallet timer jeg har jobbet med ull, og vil gjøre i fremtiden, smiler han.
Møtte veggen
I 2019 stoppet virkelig alt opp for Anders. Han gikk på den mye omtalte «veggen».
I tre år jobbet han i anleggsbransjen med 14-dagersturnus. I friperioden tok han turen hjemover for å karre ull. Stress over lengre tid, kombinert med noen dårlige erfaringer i kjærlighetslivet og press tvang han til å ta en pause.
Han måtte rydde opp i planene for fremtiden.
– Kort oppsummert fant jeg ut at det som ville gi meg noe var å jobbe med ull, bedriften og bli min egen sjef. Å få kjenne på glede med å eie, skape, drive og produsere har gjort 2020 til et kjempeår.
Erfaringene fra den tunge tiden har han tatt med seg videre i jobben med å drive bedrift.
– Det gjelder å ikke være for kritisk til seg selv. Er det en dag ting går litt trådt, må en takle det på best mulig måte. I dag vet jeg at det er dette jeg vil holde på med, smiler han.
Erkjenne overfor seg selv
25 år gamle Anders er ikke den eneste som har vært nødt til å finne ut av veien videre i livet. Han fant ut av det ved å være åpen overfor nærmeste familie. Men slik er det ikke for alle.
Mange statistikker viser at den norske mannen strever. Hver tiende mann har en kroppsbildeforstyrrelse. Unge menn dropper i større grad ut av videregående skole enn kvinner, og stadig flere menn lever alene.
Erkjennelse er stikkordet, ifølge generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for Psykisk Helse.
– Livet svinger for alle, og i de vanskelige periodene er det lett å gi opp. Da er det først og fremst viktig å erkjenne hva en står i, og se på hvilke valg du har. Det er alltid en mulighet for endring.
Gundersen forteller videre at det ikke er alle miljøet som oppfordrer til å være åpen eller prate om ting. Hun sier at det å ta grep i eget liv inspirerer og motiverer andre.
– Det er ikke alt vi skal være åpen om, men det å dele hjelper ofte i seg selv, og det bidrar til forståelse hos andre. Å få det til starter med erkjennelse og deretter handling, og gir en opplevelse av mening og mestring.
Verdien av eldres kunnskap
25-åringen driver bedriften alene, med unntak av litt hjelp fra venner, familie og innleid ekstrahjelp.
I tillegg til å være daglig leder må han også inneha roller som markedsfører, designer, produsent, tekniker og HMS-ansvarlig. Da er det godt med god erfaring i den lille bygda.
– Jeg har noen eldre venner som deler sine tips. Det er viktig for yngre å se verdien i å høre på dem, for de er litt kul de også. Hvis vi lærer dem noe tilbake, kan det bli et fint samarbeid.
Og læringskurven har vært bratt.
I høst lærte han seg å lage ullkartanker fra bunnen av, også det fra en av bygdas eldre. Å jobbe på den gamle måten, samtidig som kvaliteten til kundene skal være på topp, kan være utfordrende.
– Det er litt skummelt å si ja til alle henvendelser, for det kan fort gå ut over produktet vi skal levere. Alt gjøres for hånd, det er tross alt det beste. Et skikkelig luksusproblem, men det gjelder å være realist. Hvis jeg stopper vil alt stoppe opp, og det er litt rart å tenke på, sier han.