Amerikanske familier har flyttet til Vardø: – Vil provosere Russland – NRK Troms og Finnmark

I denne artikkelen er det foretatt noen endringer etter første publisering. Det er tydeliggjort at den amerikanske bosettingen ikke er fast, men av midlertidig karakter. I tillegg er det fjernet enkelte opplysninger om amerikanerne som ikke er nødvendig for å belyse saken.

De amerikansk-norske Globus-radarene i Vardø har lenge vært omdiskutert.

Vardø er bare 28 kilometer fra Russland, nært de viktigste militære anleggene i landet på Kolahalvøya. Russland har minst to ganger simulert flyangrep mot radaranleggene i byen.

Nå har amerikanske familier bosatt seg i i Vardø for å oppføre en helt ny etterretningsradar.

– I forbindelse med oppgradering av Globus-systemet vil det være behov for at teknisk personell fra USA i perioder er til stede for å foreta installasjon. Noen av disse har gjort personlige valg om å ta med seg familiene sine. I installasjonsperioden fram til radaren er operativ, vil det være et varierende antall amerikanere i Vardø, sier kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i Etterretningstjenesten.

Hun presiserer at tilstedeværelsen er midlertidig inntil Globus-arbeidet er ferdig, og at det varierer hvor lenge de enkelte har planlagt å oppholde seg i Vardø.

De siste årene har stasjonering av amerikanske soldater på Værnes ved Trondheim og i Troms ført til omfattende debatt om påstått endring av norsk forsvarspolitikk og kraftige russiske reaksjoner.

–Vil bli oppfattet som provokasjon

Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvaret høgskole forventer nye reaksjoner fra Russland.

– I prinsippet er det slik at alt som avviker fra et kjent mønster vil bli oppfattet som en provokasjon og et avvik. Altså det som ikke følger de lange linjene i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og som bryter med de forutsigbare signalene som Norge sender til Russland.

– Er det avvik med amerikanske familier som bor i Vardø?

– Ja, det er et avvik. Et avvik vil raskt bli lagt merke til i et av de mest sensitive militære områdene i hele verden.

Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes har ingen betenkeligheter. Elvenes understreker betydningen for Norge av etterretningssamarbeidet med USA.

– Det er ingen dramatikk i at nære allierte samarbeider på etterretningssiden. Det er ikke nytt. Det trygger sikkerheten, sier Hårek Elvenes.

Amerikanerne del av samfunnet

Det har vært sterke begrensninger for amerikanere ved de norsk-amerikanske etterretningsstasjonene i Øst-Finnmark.

I flere tiår har de kun vært på korte opphold i fylket. Dette i tråd med norsk politikk om ikke å provosere Russland.

Tormod Heier ved Forsvarets høgskole mener amerikansk bosetting ikke er god norsk politikk.

– Jeg tror ikke det. Jeg tror det beste hadde vært å sende norske operatører til USA for opplæring der, slik at de kunne ha gjort jobben. Det ville både Russland, USA og Norge vært tjent med.

– Unødig spenning i nord

Også SVs utenriks- og forsvarspolitiske talsperson, Audun Lysbakken, mener at dette er uklok politikk.

– Summen av den amerikanske tilstedeværelsen i nord, soldatene på Værnes og i Bardufoss, og Norges avhengighet av amerikansk teknologi og kompetanse gjør oss sårbare. I tillegg bidrar det til unødig spenning i nord, når all vår energi burde gått med på beroligelse og dialog, sier han.

Leder av Rødt, Bjørnar Moxnes, mener regjeringen må sette norske sikkerhetsinteresser først.

– Det er viktig og riktig at Norge driver etterretning overfor Russland for å holde oss informert og trygge freden, sier Moxnes.

– Men dersom man nå lar USA blande seg inn i etterretningsvirksomhet på norsk jord som Norge før hadde kontroll på, så kan det føre til det motsatte – nemlig økt konfliktnivå og mindre trygghet.

Utenriksdepartementet henviser til Forsvarsdepartementet for kommentarer. Forsvarsdepartementet har ikke har svart på NRKs henvendelse.