Ann Helen bor ved en ny atomhavn: – Om man ikke har informasjon, så lager man sin egen

PRESISERING: I denne saken omtales Forsvarets ROS-analyse for anløp av reaktordrevne fartøy utenfor Tromsø. NRK hadde fått innsyn i rapporten stemplet som «ugradert versjon». NRK har av Forsvaret i ettertid blitt orientert om at det ikke finnes andre versjoner av rapporten enn den som omtales i denne saken.

Ann Helen Jakobsen bor på bygda. Ei bygd nært byen, og ei bygd hun ikke tar for gitt at alle vil høre på. Ikke politikerne på rådhuset ei drøy mil unna. Og i alle fall ikke Nato.

– Tenk på maktforholdet. Hvor mye ville det nyttet om vi var bekymret eller ville protestere, spør hun.

Fra vinduet har Jakobsen, mannen og barna ei nydelig utsikt mot Ringvassøyas majestetiske fjell. Midt i skuet kan de se ei stor betongkai. Der nede ligger to fiskebåter.

Snart dukker det opp nye gjester; Natos atomubåter.

Innbyggerne i Tønsvik utenfor Tromsø vet ikke annet enn det de får med seg i media. At Norges venner i Nato snart kommer seilende inn til bygda med atomkraften sin. Som én av to havner i Norge blir Tønsnes i Tønsvik snart anløpshavn for alliansens reaktordrevne fartøy.

Jakobsen har bodd 13 år i Tønsvik. Til daglig er hun en del av en forskningsgruppe ved universitetet. Hun kan mye om klinisk farmasi, men hun kan ikke alt her i verden. For eksempel vet hun ikke så mye om båtene som nå skal begynne å anløpe. Ordet «atomubåt» er uansett ikke et ord hun er venn med.

Jakobsen er født på 70-tallet. Hun vokste opp med å bli fortalt at atomenergi er farlig. Folk gikk i demonstrasjonstog på 80- og 90-tallet. Det husker hun godt, men hun vet ikke så mye om utviklingen innen atomteknologi etter det.

– Skjer uhell ofte? Kjører de rundt med en atombombe eller er det kun snakk om atomdrevne motorer? Man kan ikke forvente at folk har denne kunnskapen, sier Jakobsen.

En fersk rapport fra Forsvaret skal komme til å gi svar på mange av hennes bekymringer.

– Politikerne tvunget til å si ja

Før Forsvarets rapport ble levert i mars i år, sto det politiske Tromsø i en årelang dragkamp mot regjeringen.

Kommunestyret sa først nei til anløp av reaktordrevne fartøy ved Tønsnes. Det tviholdt de på det i halvannet år. Men i oktober i fjor snudde de. Eller gjorde de det?

– Vi mener at vi ikke har snudd, sier Jarle Heitmann.

Han er gruppeleder for Arbeiderpartiet i kommunestyret. Heitmann mener politikerne ikke hadde noe de skulle sagt, at kommunen var pliktet til å si ja etter mottaksplikten. Den innebærer at eieren av havnen, i dette tilfellet Tromsø kommune, er pliktet til å ta imot fartøy og tilby dem tjenester.

– Frem til i fjor sa vi nei med bakgrunn i en unntaksregel om at den militære aktiviteten ikke må gå på bekostning av annen aktivitet. Etter å ha fått mer informasjon kunne vi ikke lenger bruke denne regelen, sier Heitmann.

Dermed sa politikerne også ja til USA. Et USA som stadig ser mot nord.

• LES OGSÅ: Russland og USA beskylder hverandre for å rasle med sablene i nord

Spenningen øker

For president Obama handlet Arktis-fokuset oftest på klima og vern. At man skulle verne regionen og bruke Arktis som et symbol i klimasaken.

Under Trump-administrasjonen ble det nye toner. Da ble det økt fokus på sikkerhetspolitikk i Arktis. Og på å skremme Russland.

Etter hvert som isen smelter øker aktiviteten i Arktis. Nye næringer finner vei. Energi, fisk og nye transportveier.

Andreas Østhagen er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Han sier det er to motiver bak den militære opptrappingen i nord.

– Den ene er Russland som ønsker å være en stormakt. En del av deres militære satsing faller naturlig til nord.

– Den andre er at issmeltingen gjør at det skjer mer i nord. Russland ønsker å være til stede. Denne oppbygningen gjør at Norge, USA og Nato vil ruste opp, og også være mer til stede, sier Østhagen.

Det er her den lille bygda Tønsvik nå blir en brikke i stormaktenes bevegelser til havs. Men en brikke i spillet – som i ytterste fall – kan bli fatal.

Rapport: Vet ikke konsekvensene

Mellom 2015 og 2019 var det en nær firedobling i anløp av reaktordrevne fartøy i Norge, før anløpene i 2020 igjen gikk ned.

For at Nato skulle kunne bruke havnen i Tromsø, i tillegg til Haakonsvern utenfor Bergen, måtte Forsvaret lage en risiko- og sårbarhetsanalyse. Den skulle blant annet kartlegge konsekvenser av ulykker i tromsøområdet og anbefale tiltak.

Analysen ble levert i mars, og holdt hemmelig. Den er gradert. NRK har fått innsyn i en ugradert versjon.

Her vises det tidlig til strålevernets advarsler om den økte trafikken. Faren for en katastrofe øker.

Økningen i anløpene gjør sjansen større for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. For eksempel grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann og alvorlig reaktorhavari, heter det i rapporten.

Den slår også fast at det er svært liten sannsynlighet for at atomulykker ved Tromsø og kommuner rundt kan skje, men at konsekvensene ved en ulykke kan bli store. Konsekvenser som at folk dør eller får helseskader over tid. Eller radioaktive skader over tid, på natur og miljø.

Blant mange kartgrafer med ringer er det blant dem én som skiller seg ut. Den tegner en rød ring rundt store deler av Tromsø. Dette er en radioaktiv sone etter et utslipp. Ifølge Forsvaret et lite sannsynlig scenario. Men det kan skje.

Blant annet omfavner sirkelen Tromsøya, der sentrum ligger.

Som såkalt «konsekvensreduserende tiltak» i en akuttfase etter en ulykke, må folk i dette området delvis skjermes innendørs. Innendørs flater må vaskes. Bebygde områder bør renses raskt. Og det begrenses hvor mye folk kan være på tur i skogen.

Eller mer alvorlig:

«Dersom konsentrasjonen varer lenge, bør evakuering eller relokalisering vurderes.»

Samtidig vet ikke Forsvaret alt. Som for eksempel hva som kan skje og hvilke følger det kan få.

«Det vil alltid være en viss usikkerhet rundt hvorvidt hendelsen vil inntreffe og hva de faktiske konsekvensene er».

Gilbert: – Vet ikke sannheten

Det er ikke nytt at atomubåter kommer til Tromsø. Frem til 2009 kom de til Nato-basen Olavsvern, som ble lagt ned. I flere tiår anløp ubåter – uten at det skjedde en alvorlig hendelse.

Likevel er overlege dr.med. og tidligere Rødt-politiker Mads Gilbert bekymret. Han er bekymret bare for det han ser i den sladdede versjonen av rapporten. Gilbert frykter det verste om innholdet i versjonen som er gradert og holdes hemmelig.

– Rapporten er ikke fullt tilgjengelig, så det er umulig å vite hva som egentlig er det verste scenarioet, sier han.

Gilbert mener den offentlige versjonen likevel tydelig viser alvorlige konsekvenser for både folk og natur, dersom det verste skulle skje. En brann, en eksplosjon eller et havari med en atomubåt og samtidige nordøstlige vinder mot Tromsø.

– Det er helt klart ut ifra analysen at det eneste fornuftige svaret, det eneste fornuftige risikoreduserende tiltaket, er å følge kommunestyrets vedtak fra 2019 om å si nei til anløp av atomubåter i Tromsø.

– Nå er ikke atomubåter til Tromsø et nytt fenomen?

– Olavsvern var anløp i et fjellanlegg som lå betraktelig lenger fra Tromsø enn Tønsnes, som er en helt åpen havn, svarer Gilbert.

Gilbert viser også til at det er nytt av situasjonen at man får dette så nært sivilbefolkningen – og ikke minst universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Den nye havnen på Tønsnes ligger omtrent 9.3 kilometer fra sykehuset i luftlinje. Det viser en måling i appen norgeskart fra Kystverket. Havnen nærmere både befolkningstette områder enn Olavsvern, som er omtrent 17 kilometer fra sykehuset.

Gilbert mener sykehuset som skal ta imot og behandle ofre etter en mulig ulykke, selv risikerer å bli et offer for den samme ulykken.

– UNN er et moderne sykehus med store krav til ventilasjonsanlegg. Det er et spørsmål om man i det hele tatt kan stenge ventilasjonsanleggene. Og uten å hermetisere sykehuset vil man kunne oppleve radioaktivitet inne i bygget. Man risikerer at sykehuset blir inkapasitert og ubrukelig, sier han.

UNN: Ingen evakueringsplan

Høsten 2019 veltet en mørk sky utover bydelen Breivika i Tromsø. En russisk tråler sto i full brann, en drøy halv kilometer fra sykehuset.

Ventilasjonen på sykehuset ble slått av. Operasjonsstuer ble stengt. Ulykken ble en tankevekker med tanke på pasienters sikkerhet. Sykehuset gikk gjennom rutinene sine, og gjorde noen forbedringer.

I Forsvarets ugraderte analyse nevnes ikke evakuering av sykehuset med ett ord. Sykehuset selv har ingen plan for en total evakuering dersom en atomulykke skulle skje i området.

– Det ser vi nesten på som en umulig oppgave, sier viseadministrerende direktør ved UNN, Marit Lind.

Hun viser til at sykehuset ligger på ei øy, noe som gjør evakuering komplisert.

– Det vi kan gjøre er å evakuere deler av sykehuset til andre arealer i bygget, eller stenge deler av ventilasjonen vår, og holde radioaktive partikler utenfor bygget.

Lind sier det er komplisert for sykehuset å slå av alt av ventilasjon. De har kritisk infrastruktur og maskiner som er avhengige av kjøling. Operasjoner, intensiven, laboratorier og røntgen.

– Vi har mulighet til å sonestenge ventilasjonsanlegget vårt, men det skaper store problemer for oss dersom vi ikke har ventilasjon. Det går for en periode, men det er ikke slik vi kan drifte i lang tid, sier Lind.

Strålevernet: – Ikke et problem

Ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er det uansett ikke nødvendig å evakuere pasienter fra sykehuset.

Astrid Liland, fungerende avdelingsdirektør for beredskap, mener en evakueringssone ikke vil bli så stor at den vil nå helt til sykehuset. Heller ikke om det aller verste skulle skje, at en reaktor smeltes ned.

– Pasienter på sykehus er allerede innendørs. Vi ser ikke på det at det er et sykehus i Tromsø som et problem, sier Liland.

Hun sier det ikke vil være utslipp med så store konsentrasjoner at det vil kunne påvirke sikkerheten til folk som oppholder seg innendørs.

– Ut fra de vurderingene DSA har gjort, er det kun rett rundt havna i Tønsvik det vil være aktuelt å foreta en evakuering, sier Liland.

– Dersom utslipp kommer over Tromsø by, vil vi bruke andre tiltak som å be folk om å oppholde seg innendørs og ta jodtabletter, sier hun.

Kommunen: Ingen garantier for noe

Kommunenes viktigste oppgaver under atomhendelser er å ta vare sine innbyggere, og normalisere situasjonen, heter det i Forsvarets analyse.

Tromsø, kommunen som ikke kunne si nei, får nå en stor oppgave i fanget. Kommunedirektør Stig Tore Johnsen sa til NRK før påske at de er «70-80 prosent» ferdige med å lage beredskapsplaner.

På spørsmål om kommunen kan forsikre at innbyggerne er trygge, svarer Johnsen slik:

– Det er ingen garantier for noe. Og det er det som står i analysen, og vi må forholde oss til det. Dette hendler om noen andre samfunnsaspekter. Vi kan ikke gi noen garantier på at ikke uhell kan skje, men vi forholder oss til at det er lav risiko men at konsekvensene er store, sier han.

Dersom det verste skulle skje mens en ubåt står i havna har Forsvaret ansvaret på ulykkesstedet. Det kommunale brannvesenet har ansvaret utenfor selve havneområdet. Som for eksempel med evakuering og til å håndtere forurensning.

Kommunedirektør Johnsen forteller at Tromsø brann- og redning fortsatt har en vei å gå før de er skikket til å håndtere en alvorlig hendelse.

– Per i dag har ikke Tromsø brann og redning hverken måleutstyr eller beskyttelsesdrakter tilgjengelig. Man har heller ikke nødvendig kompetanse eller kursing i denne type redningsarbeid, sier han.

– Når får de det?

– Så langt er vi ikke kommet, og det må vi ta. Men vi anser ikke å være, hva skal jeg si, vanvittig langt unna å komme dit. Men det krever kompetanseheving, og det krever en del materiell.

– Men er man der innen ubåtene legger til kai?

– Det mener vi at vi skal kunne legge til rette for, ja.

Mangler informasjon

I Forsvarets analyse er det på en av tegningene en rød sone rundt havnen i Tønsnes. Om det verste skulle skje må folk her evakueres umiddelbart i en akuttfase.

Siden havnen ligger avisides fra bebyggelsen, er folk flest i bygda ikke innenfor den røde sirkelen. Heller ikke Ann Helen Jakobsen, som fra balkongen kan skue ned mot fiskebåtene omtrent 900 meter unna.

Hun mener likevel det er på tide at innbyggerne får informasjon om det som skal skje.

– Hvis det skjer en lekkasje, hva er problemet for oss? Er det stråling eller gass? Man skal ikke forvente at folk har den kunnskapen, sier Jakobsen.

Selv er hun hverken for eller mot anløp, før hun har fått informasjon. Jakobsen mener det er en sjanse for at folk godtar det som skal skje, så lenge de får kunnskap.

– Hvis det er dårlig eller ingen informasjon, i dette tilfellet ingen, så blir folk bekymret. Noen er bekymret for ting man ikke vet noe om. Stråling for eksempel. Om man ikke har informasjon, så lager man sin egen, sier hun.

Kommunedirektøren, Stig Tore Johnsen, sier årsaken til at innbyggerne ikke har fått informasjon utover det de får fra media, er at kommunen ikke har hatt informasjon å gi.

– Etter kommunestyrevedtaket har det vært et arbeid med å få på plass beredskapsplaner. Der er vi nå, og det er først nå vi føler at vi kan komme med nødvendig informasjon.

I mai skal kommunen holde et informasjonsmøte. Dette etter krav fra regjeringen. Trolig blir møtet digitalt, på grunn av pandemien.

Ubåtene kan ikke kontrolleres

Fortsatt vet ingen helt når den første NATO-ubåten kommer seilende til Tromsø. Innen da er det ikke bare Tromsø som må lage beredskapsplaner. Båtene skal seile inn og ut av kommunen. De benytter derfor også farvannene ved kommunene Karlsøy, Lyngen og Skjervøy. De må alle lage egne beredskapsplaner og holde folkemøte.

Når båtene legger til havn i Tromsø vil det ikke være mulig for norske inspektører, som blant annet forsvarets personell, å gå inn i båtene og kontrollere nivåer og ta prøver, uten at skipssjefen har godkjent det.

I Forsvarets analyse vises det til at fartøyene har diplomatisk immunitet. Det betyr at båten regnes som utenlandsk territorium.

NRK har spurt forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) om hvorvidt diplomatisk immunitet svekker Norges evne til å ha kontroll på sikkerheten i fartøyene. Det er ikke besvart. NRK har også spurt om hvorfor folk i Tromsø ikke skal uroe seg. Det er heller ikke besvart.

– Uansett behov for beredskap

Bakke-Jensen har kun svart på e-post. Han skriver blant annet at anløp i denne regionen «er i samsvar med etablert praksis og i tråd med våre sikkerhetspolitiske behov».

Videre skriver han:

«Det er dessuten økt russisk militær aktivitet langs og utenfor norskekysten, og en del av de russiske fartøyene er reaktordrevne. I tillegg forekommer kommersiell frakt av radioaktive materialer og reaktorer. Det er derfor uansett behov for at håndtering av radioaktiv stråling inngår i kommunenes beredskapsplaner.»

Forsvarsministeren velger å svare på spørsmål om hvor mange anløp man kan forvente. Men ikke konkret:

«Det legges til grunn at det vil være et begrenset antall anløp til Grøtsund industrihavn. Antallet vil uansett kunne variere en del fra ett år til et annet.»

Heller ikke Forsvaret har latt seg intervju om saken, annet enn skriftlig. Arbeidsgruppa bak Forsvarets sikkerhets- og sårbarhetsanalyse skriver til NRK at reaktordrevne fartøy er innrettet med flere ulike sikkerhetssystemer som skal forhindre ulykker.

Videre skriver de:

«Risikoen ved hendelsene er lav, da det benyttes konsekvensreduserende tiltak som for eksempel bruk av slepebåtkapasitet, bruk av eskortefartøy, bruk av vaktmannskap på havna, vannslukningssystemer på kaiområdet og gode varslingssystemer til nødetatene.»

Dette er informasjon som også fremkommer i analysen.

– Dette er en opprustning

Det er vanskelig å svare på hvor viktig Tønsnes-havnen er for USA. Det mener seniorforskeren ved Fridtjof Nansens Institutt, Andreas Østhagen. Men han tror ikke den er essensiell i amerikanernes strategi. Fartøyene klarer seg lenge i farvannene uten å måtte legge til kai.

– Spørsmålet er om det er Norge som ønsker mer amerikanske tilstedeværelse. Har Norge bedt USA om dette, eller er det USA som ønsker å være mer inngripende i Norge, spør Østhagen.

Det er langt fra Washington til Tønsvik. Bygda som ellers er kjent for sin flotte natur og turløype.

For Ann Helen Jakobsen føles det både som om storpolitikken er på veg nærmere og lenger unna. Fysisk er snart Nato rett utenfor stuedøra, men avgjørelsene for hva som skjer på kaia rett nedenfor fattes ikke lenger kun på rådhuset i Tromsø noen kilometer unna.

– Hvis vi skal være uenig i hva Nato gjør på kaia blir reiseveien for å gå i protesttog straks litt lenger enn om det kun var kommunen som styrte det, sier Jakobsen.

Hun kaster et blikk på den enorme betongklossen av ei kai, og de to fiskebåtene som fortsatt står der nede. Hun vet at de som snart kommer, er bevæpnet.

– Det er klart. Det er en opprustning. Vi skjønner jo det.

LES OGSÅ:

• Atomubåt lekker radioaktivitet i Norskehavet
• Derfor sender USA en atomubåt til Persiabukta