Advokat: Samene har styrt utmarka uten papirer

Det var essensen i kritikken til Brynjar Østgård, advokat for Nesseby bygdelag, da han slapp til i Høyesterett i dag.

De første dagene av rettssaken har grunneier Finnmarkseiendommen (FeFo) hatt ordet, før Østgård i dag fikk sjansen til å gå i retten med bygdelagets side av saken.

Striden står om hvem som skal styre et område på 400 kvadratkilometer i Nesseby kommune.

FeFos advokater har lagt stor vekt på at staten har styrt området i et par – tre hundre år, og at lokalbefolkninga har levd godt med det. Dermed har det heller ikke vært etablert noen rett til lokalt styre, etter grunneierens mening.

Uformell styring

Men det er advokat Østgård helt uenig i. Han fortalte om befaringen som ble holdt da Utmarksdomstolen behandlet samme sak. Da kunne lokalkjente ta dem med til slåttemarker, snarefangstområder og multemyrer og si hvilke familier som var knyttet til de ulike stedene.

Familiene hadde ingen enerett og stengte ingen andre ute, men det var en felles forståelse av at de hadde en fortrinnsrett.

– Det var en styring, men den var uformell, sa Østgård.

– Det er det som er så fortvilt: Den samiske befolkningen møter et skriftbasert byråkrati, og så spør man: Hva slags styring har dere? Det er ikke så lett å forklare, men vi fikk det illustrert, sa Østgård.

Nye paragrafer?

Bygdelaget som krever lokal styring møter motstand hos naboene. Både et bygdelag lenger vest og reindrifta i området mener at de ble mer eller mindre fortrengt da nessebyværingene vant fram i Utmarksdomstolen i forrige runde.

Advokat Østgård mente problemene med grenseoppgangen ikke kunne stå i veien for at domstolen anerkjente de lokale rettighetene.

Han minnet om at Finnmarksloven fra 2005 hadde to hovedpoenger:

• Det ene var å opprette Finnmarkseiendommen, slik at alle innbyggerne overtok eierskapet til grunnen fra Statskog.
• Det andre var å avklare eiendomsrett og andre rettigheter som innbyggerne opparbeidet gjennom bruk av utmarka i generasjoner.

Østgård mente man måtte be Stortinget om å lage tydeligere regler dersom det ble vanskelig å anerkjenne innbyggernes rettigheter i praksis.

Frykter konflikter

Det lokale reinbeitedistriktet krevde opprinnelig eiendomsrett til området, men har gitt opp å forfølge kravet. Nå mener det at det er den nest beste løsningen å la grunneier FeFo forvalte området.

Deres advokat Anja Jonassen viser til at FeFo er bundet av et lovverk som sikrer at samiske interesser blir ivaretatt.

– Dersom bygdelaget får forvaltning over alle resursene, frykter man at det kan eskalere til en konflikt mellom de fastboendes sauenæring og reindriftens beitebruk, sier Jonassen til NRK.
Saken fortsetter i Høyesterett ut denne uka.