Hopp til innhold

Drapsoffer om truslene fra broren: «En av oss kommer ikke til å overleve»

Politiet hadde nok informasjon til å forhindre drapet på Gisli Thorarinsson i Mehamn, hevder advokaten til de etterlatte. En politimann ble nektet å pågripe den tiltalte to dager før drapet.

Drap åsted Mehamn

ÅSTEDET: Gisli Thor Thorarinsson ble skutt og drept i sitt eget hjem i Mehamn lørdag 27. april i fjor. En politimann ville arrestere drapsmannen torsdagen før, men fikk ikke lov.

Foto: André Bendixen / NRK

Rettssaken etter drapet i Mehamn i april i fjor starter mandag. En 37-åring er anklaget for å ha drept sin halvbror med ett skudd fra en hagle.

Men drapet på Gisli Thor Thorarinsson (40) kom ikke ut av det blå.

Drapstiltalte var domfelt for både voldtekt og to tilfeller av til dels grov vold hjemme på Island. I februar, drøyt to måneder før drapet, ble han etterforsket for trusler mot ekskona og halvbroren.

I april fikk tiltalte vite at de to hadde inngått et forhold. Han reagerte sterkt, oppsøkte ekskona og sa han ville drepe halvbroren. Derfor ble han ilagt besøksforbud overfor begge, bare ti dager før drapet.

Alle de tre involverte var islendinger bosatt i Mehamn.

Anmeldte politiet

Advokat Edel Olsen

Advokat Edel Olsen mener forhistorien med drapstrusler, psykiatri og rusmisbruk burde ført til at politiet beskyttet mannen som ble drept i Mehamn.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Bistandsadvokat Edel Olsen ville ha gransket om politiet hadde gjort grove feil eller brutt plikten til å avverge et straffbart forhold. På vegne av de etterlatte anmeldte hun politiet i Finnmark til Spesialenheten for politisaker.

Der ble politiet frikjent i mars i år. Olsen klaget til Riksadvokaten, som opprettholdt frifinnelsen.

Olsen selv vil ikke kommentere detaljene i saken. Hun viser til avgjørelsene fra Spesialenheten og Riksadvokaten, som NRK nå har fått innsyn i.

Der kommer det fram opplysninger som ikke tidligere er omtalt offentlig.

Visste han var voldelig

Da 37-åringens strafferegister fra Island ble kjent i mediene, ville ikke politiet i Finnmark svare på hva de visste om bakgrunnen hans. Men advokat Olsen siterer dokumenter som viser at politiet var kjent med voldsdommene i alle fall i februar:

  • I avhørene forklarer både ekskona og halvbroren at 37-åringen er straffedømt hjemme på Island.
  • Ekskona sier til politiet at tiltalte hadde truet med å drepe halvbroren.
  • Også Thorarinsson blir spurt om hva han tror 37-åringen kom til å gjøre. Han svarer at han ikke vet, «men at en av dem ikke kommer til å overleve».

«Politiet kjente til at siktede før drapet hadde framsatt drapstrusler rettet mot avdøde. De kjente til at det var et 'familiedrama' hvor sjalusi, svik, rus, psykiatri og tidligere voldstildragelser var en del av historien», skriver Olsen i anmeldelsen.

Drapstrusler, men «godt forhold»

Til tross for drapstruslene i februar, skriver Spesialenheten i sin konklusjon:

«Forholdet mellom halvbrødrene er beskrevet som godt fram til 16. april 2019. Det har ikke vært utøvd fysisk eller psykisk vold mellom halvbrødrene, eller framsatt trusler, med jevne eller ujevne mellomrom fram til denne dag ...»

I et avhør i april var Thorarinsson ikke lenger så bekymret for sin egen del. Han var mest redd for at 37-åringen skulle la det gå ut over ekskona og barna, skriver Spesialenheten.

De legger også vekt på at politiet ikke fikk noe varsel fra helsevesenet. 37-åringen nevnte selvmordstanker og drapstanker for fastlegen 16. april. Deretter var han innlagt på psykiatrisk klinikk i ni dager.

Sykehuset har lovfestet plikt til å varsle politiet hvis de skriver ut pasienter som kan være til alvorlig fare for andre. Men sykehuset vurderte ikke tilstanden hans som så alvorlig, påpeker Spesialenheten.

Ville pågripe

Advokat Olsen godtar ikke argumentasjonen, og mener politiet selv burde kontaktet sykehuset.

Hun mener også at de ville vært i stand til å beslaglegge drapsvåpenet om de hadde hørt på en kjenning av tiltalte, som nevnte to konkrete steder der hagla kunne være oppbevart.

Riksadvokaten holder fast ved at politiet ikke har handlet uforsvarlig.

Da politiet fikk vite at 37-åringen hadde brutt besøksforbudet og var på vei hjem til Mehamn, tok en politimann kontakt med jourhavende politijurist for å få en beslutning om pågripelse.

Juristen menete det ikke var grunnlag for å arrestere 37-åringen.

Poltimannen avtalte i stedet at han skulle møte på lensmannskontoret mandagen etter.

«Slik samtalen er referert, er det ikke noe som tyder på at den aktuelle polititjenestemannen fikk noe forvarsel om det som senere skjedde», skriver Riskadvokaten.

Riksadvokat Knut Erik Sæther

Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther mener politiet i Finnmark ikke handlet uforsvarlig i tida før Mehamn-drapet.

Foto: Dag Robert Johansen / NRK

Mente ikke å drepe

Når rettssaken starter mandag, vil 37-åringen nekte straffskyld for drap. Det bekrefter forsvarer Bjørn André Gulstad.

Tiltalte sier han mente å true og skremme boreren til å avslutte forholdet til tiltaltes ekskone, og at skuddet gikk av ved et uhell.

Vurderingen vil ha stor betydning for straffen. Normalstraff for et forsettlig drap i Norge er 12 års fengsel. De groveste tilfellene av uaktsomt drap kan straffes med seks års fengsel.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark