Advarer mot marine hetebølger - kan skade livet i havet

Hopp til innhold

– Nå begynner det å bli situasjoner som er utenfor det som fisk har opplevd. Det kan være kritisk, at de dør, rett og slett, sier forsker Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet.

Barentshavet er et av havområdene der det er målt flere «marine hetebølger» enn tidligere. Mer enn halvparten av alle dager med hetebølgestatus fra 1982 til 2020, har kommet det siste tiåret.

Det kommer frem i en ny klimarapport som er bestilt av Nordisk ministerråd.

På samme måte som på land er hetebølgene unormalt høye og varer over en periode.

FNs klimapanel har advart om at «marine hetebølger» er en trussel mot livet i havet.

– Vi har sett i Stillehavet et enormt område med høyere temperaturer enn normalt for ca. fem år siden. Det skapte alvorlige problemer for noen av fiskebestandene der, så vi frykter jo at det kan bli trøbbel, sier Ottersen.

Han trekker frem polartorsken og oppdrettslaksen som to utsatte fiskearter, når temperaturen i sjøen stiger mye.

Ber oppdrettsnæringen følge med

Ottersen forteller at varmeperiodene i Norge på sommeren nærmer seg det som laks tåler.

– Så i verste fall kan en få en økt og massiv dødelighet i laksemerdene. Oppdrettsnæringen bør være observant, sier han.

Kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram sier de nå skal lese rapporten grundig.

– Det er ingen tvil om at klimaendringene er vår tids største utfordring. Endringene som kommer må sees nærmere på, det vil helt sikkert være utfordringer som vi må ta tak i, sier Haram.

Norges Fiskarlag er generelt bekymret for endringer som påvirker livet i havet. Men for fiskeri har ikke de største alarmklokkene ringt enda, ifølge leder Kåre Heggebø.

– Jeg håper og tror at dette er litt for mørke spådommer, at vi klarer å ta grep for at de verste spådommer ikke blir virkelighet, sier Heggebø.

– Viktig for politikkutvikling

Rapporten som i dag overleveres Klima- og miljødepartementet tar for seg konsekvenser av klimaendringene. Varmere hav og stigende havnivå står sentralt i rapporten.

Mye av problemstillingen er omtalt tidligere, men rapporten er laget for å gi et mer detaljert bilde for Norden, enn det FNs klimarapporter klarer.

– Rapporten gir oss, og våre nordiske naboer, et felles kunnskapsgrunnlag som vi kan bruke i utviklingen av en politikk som tar vare på havområdene våre, sier Maria Varteressian, politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet.

Hun forteller at de vil bruke informasjonen fra rapporten til videre politikkutvikling for å sikre en god forvaltning som adresserer både mulighetene og utfordringene i årene fremover.

– Tiltak for at naturen i havet skal holde seg frisk og sunn, samt naturbaserte løsninger for binding av karbon, er en forutsetning for å få til en god havforvaltning. En god havforvaltning er igjen en forutsetning for å høste bærekraftig mat fra havet også i framtiden, sier Varteressian.

Sammendrag av rapporten

Det globale havnivået stiger som følge av klimaendringer. . Havet vil generelt, og også i de nordiske hav- og kystområder, stige vesentlig mer under de mest alvorlige klimascenarioene enn om vi klarer å begrense utslippene.
Globalt har havtemperaturen økt med 0.88 °C siden før den industrielle revolusjon.
En studie, basert på mange ulike modeller, ga et estimat på en økning i overflatetemperaturen om sommeren på 0.4°C per dekade i Nordsjøen og Norskehavet, men det er under et ekstremt klimascenario.
Marine hetebølger er episoder med kraftig økning i havtemperatur. Intensitet, varighet og geografisk omfang kan være svært forskjellig, men de har potensiale til å ha stor (negativ) effekt på organismer og økosystemer. For eksempel har en funnet at årlig frekvens av marine hetebølger i Barentshavet økte med 62% fra perioden fram til 2004 til den etter. Halvparten av alle dager med hetebølgestatus der fra 1982-2020 kom i siste tiåret.
I åpne havområder har moderate endringer i saltholdighet stort sett lite å si for marint liv. I Østersjøen er situasjonen en annen. Østersjøen er svært ferskt til å være et hav, særlig i nord dominerer brakkvann. Dette har historisk skapt utfordringer for viktige fiskebestander, ikke minst torsk.
Havet har absorbert omtrent en tredjedel av de menneskelige utslippene av CO₂ til atmosfæren. Økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren påvirker surheten i sjøvann, noe som generelt reduserer pH og metningstilstanden til karbonatmineraler (aragonitt og kalsitt). Slike endringer i havkjemien er potensielt en stor utfordring for flere former for marint liv, spesielt koraller og kalkdannende alger, men også sjøsnegler.
Modellresultater og observasjoner viser at global oppvarming fører til en utvidelse av havområdene med lavt oksygen eller total oksygenmangel. Følgelig vil volumet av habitater for organismer som er avhengige av oksygen krympe. Deoksygeneringshastigheten er langsom i Nord-Atlanteren sammenlignet med andre regioner i verdenshavene. Derfor vil konsekvensene av storskala klimaendringer på oksygennivå være små i de fleste europeiske kystfarvann.
Primærproduksjon, i hovedsak planteplankton, legger grunnlaget for mye av livet i havet. I Nordsjøen forventer en at klimaendringer vil redusere primærproduksjonen, et estimat er på hele 30 %. Lenger nord, særlig i områder som hittil er dekket av is store deler av året, forventes en videre økning i planteplanktonproduksjon.
Klimavariasjon og framtidige endringer påvirker fiskene i de nordiske havområder på mange ulike måter. De meste slående forandringene er hvordan utbredelsen til flere økologisk og kommersielt viktige fiskebestander endret seg dramatisk i løpet av få år med varmere hav, for til en viss grad å vende tilbake til det gamle mønsteret når det ble kjøligere igjen. Barentshavstorsken, som lever i de relativt varme atlantiske vannmassene, utvidet leveområdet sitt langt mot nord og øst som følge av oseanografiske endringer
I nord har flere hvalarter store utfordringer pga de klimaendringene som allerede har skjedd. Vanskene er i stor grad knyttet til mindre isdekke, for noen arter også høyere sjøtemperaturer. Klimaendringene påvirker både beite- og fødeområder negativt. For eksempel har hvithvalene rundt Svalbard problemer med minkende isdekke, bl.a. pga. økt fare for angrep fra spekkhoggere.
Sjøfugl er typisk på toppen av næringskjeden og dermed avhengige av en rekke faktorer spesielt knyttet til mattilgang. Generelt vil det ha negativ innvirkning på hekkesuksess og vinteroverlevelse dersom plankton- eller fiskebestandene svekkes eller endres fra det sjøfuglene er tilpasset å spise.
Det har vært en forskyvning nordover i mengden bunndyr og tempererte bunnsamfunn, særlig i Barentshavet, men også langs kysten av Norge. For eksempel er det registrert endringer i biologisk mangfold, i Svalbardområdet, særlig en økning hos boreale og tilbaketrekking av arktiske arter. I Nordsjøen har den nordlige utbredelsesgrensen hos en rekke arter utvidet seg med økt temperatur.