Advarer mot russisk forskningstokt rundt Svalbard: – Vi kan ikke være naive

Nok en gang søker Russland om tillatelse til et forskningstokt i norske havområder. Nå ønsker russerne å gjennomføre et to måneders langt forskningstokt ved Svalbard.

Det er forskningsfartøyet «Dalnie Zelentsy» som skal gjennomføre toktet i perioden 15. desember til 10. februar. Det viser søknaden som den russiske ambassaden sendte til det norske Utenriksdepartementet i midten av oktober.

Nå møter imidlertid de russiske planene motstand hos både norske politikere og forskere.

Lederen i utenrikskomiteen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide fra Høyre, forlanger at Norge avviser den russiske søknaden blankt. Hun mener det er svært gode grunner til å ikke tillate denne typen russisk aktivitet i norske havområder nå.

– I oppdaterte russiske militære doktriner er Russland opptatt av bruken av sivile fartøy til militære formål. Det er en bekymring vi må ta på alvor, og som jeg forventer at regjeringen vurderer nøye.

Hun sier det er veldig mange risikomomenter ved slike tokt, spesielt i den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge er i, som følge av krigen i Ukraina.

– Vi kan ikke være naive, skriver Søreide i en e-post til NRK.

Utenriksdepartementet har tidligere uttalt at Norge kun kan nekte forskning i nære havområder, innenfor den såkalte 12-milssonen. Lenger ut fra kysten kan man kun avslå forskning i noen få tilfeller.

Skal ta vannprøver

«Dalnie Zelentsy» eies av Murmansk marinbiologiske institutt.

Ifølge søknaden er hovedformålet med toktet ved Svalbard å ta vannprøver og bunnprøver, som del av et fast overvåkingsprogram.

Skipet skal etter planen gå fra Murmansk til den russiske gruvebosettingen Barentsburg på Svalbard i midten av desember.

Deretter skal skipet gjøre undersøkelser i havområdene både nord, sør og vest for Svalbard. Siste del av toktet skal gå fra et punkt øst for Svalbard, og i ei strak linje sørover til Murmansk.

Ifølge søknaden fra den russiske ambassaden kan ruten bli endret som følge av vær og isforhold.

Også forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen er kritisk til de russiske toktplanene ved Svalbard.

– Her må man benytte seg av paragrafene i havretten som åpner for å nekte [russerne] å gjennomføre toktet, sier Kvam.

Ifølge forskeren kan det marinbiologiske instituttet i Murmansk på ingen måte sammenliknes med det norske havforskningsinstituttet.

Hun viser til at instituttet understøtter den russiske marinen i mye større grad, blant annet med et eget program som trener hvaler og seler til militære formål.

– Dette er ikke en uskyldig forskningsaktør, men en sivil institusjon med tung militær slagside. At de har fått et oppdrag (på Svalbard, journ anm.) bør vi regne med. Det kan være alt fra sabotasje og informasjonsinnhenting, til frakt av militært utstyr og personell - selv om ikke det utelukker uskyldig forskningsaktivitet parallelt, sier Kvam.

Mener Svalbard er et sårbart punkt

Russland har den siste tiden sendt flere søknader til Norge som omhandler Svalbard.

I begynnelsen av oktober søkte russerne om tillatelse til å opprette en charterrute med fly mellom Moskva og Longyearbyen. Den søknaden ligger nå til behandling i Luftfartstilsynet.

I tillegg ønsker altså russerne å gjennomføre et marinbiologisk tokt med «Dalnie Zelentsy».

Kvam mener det trolig ikke er tilfeldig at Russland sender flere søknader som omhandler Svalbard på omtrent samme tid. Det viser at Russland ser på Svalbard som et sårbart punkt og effektivt pressmiddel, sier forskeren.

– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan de russiske framstøtene den siste tiden varsle om noe mer alvorlig på sikt, sier Kvam.

Hun mener at den norske regjeringen er malt opp i et hjørne, og at uansett hva avgjørelsen blir, så vil det skape uro.

– Vi kan ikke stenge Russland ute fra Svalbard, og det vet Kreml. Ved å utnytte de sårbare punktene i Svalbardtraktaten, så undergraves norsk selvråderett og politiske handlingsrom, sier Kvam.

– Kartlegger rutiner

Aftenposten skrev tidligere i oktober at til sammen ni russiske forskningsskip har seilt i Nordsjøen og Østersjøen de siste månedene.

Et eksempel er skipet «Akademik B. Petrov». I begynnelsen av oktober seilte det forbi flere norske gass- og oljeinstallasjoner i Nordsjøen.

Skip med «Akademik»-betegnelsen blir av flere forskere beskrevet som rene spionskip av den mer «offensive» typen.

Høyre var svært skeptisk til at Norge tillot det forrige forskningstoktet, og ba i flere omganger regjeringen revurdere sin beslutning.

– Havretten setter noen klare begrensninger for å nekte noen et forskningstokt. Men vi må være ekstra årvåkne nå, sier Søreide.

Ina Holst-Pedersen Kvam på sin side tror Russland allerede har kartlagt det de trenger. Nå handler det mer om å følge med på praksis og rutiner i en ny normaltilstand.

– Fellesnevneren er at Norges og Natos ressurser trekkes i ulike retninger for å splitte overvåkingskapasiteten. Det manipuleres fram et mulighetsrom i et langsiktig slitasjespill, sier Kvam.

På intern høring

Den russiske søknaden om forskningstokt ved Svalbard er nå på intern høring hos Forsvaret, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Sysselmesteren på Svalbard.

Ifølge Utenriksdepartementet er saken fortsatt til behandling, opplyser pressevakta til NRK.

Ina Holst-Pedersen Kvam mener imidlertid at Norge må si nei til den russiske søknaden, selv om det vil være en upopulær beslutning.

– Forhåpentligvis vil det være få land som vil sette spørsmålstegn ved en slik vurdering, når vi ser hva tilsvarende fartøy gjør andre plasser. Det er ikke bare på Svalbard og i Vesterålen det har vært kabelbrudd. Alternativet er å inspisere fartøyet (» Dalnie Zelentsy», journ anm.) og følge med på det over tid. Men Forsvaret er på et minimumsnivå, og har ikke råd til å prioritere sårt tiltrengte ressurser på å skygge slike «tulletokt», sier Kvam.