Hvordan snakker vi med barna om dette?

Sterke bilder fra krig og tragedier preger nyhetene denne sommeren. Det får også barna med seg.

Montasje til hvordan forteller vi barna

Barn er aktive nettbrukere, og får også disse sterke inntrykkene via media. Mange kan bære på spørsmål om bildene de har sett. Hvordan forklarer man barna dette?

Foto: Dmitry Lovetsky/Ap, BARAA AL-HALABI/Afp, MOHAMMED ABED/Afp/Montasje

Jon-Håkon Schultz

Jon Håkon Scultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Foto: Privat

Robert Søvik og sønner over Ukraina

Her er Robert Søvik og sønnene hans på åtte og tolv år i flyet, på vei hjem fra badeferie.

Foto: Marita Svendsen Søvik
– Det er viktig å snakke med barn om katastrofer, og ikke pakke inn virkeligheten i et rosa barneforpakning, sier Jon Håkon Scultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress til NRK.

Bombene regner over Gaza. Bilder av døde barn, blodige kropper og eksplosjoner preger nyhetsbildet.

Nylig døde 298 mennesker i en da et passasjerfly ble skutt ned over Ukraina. Bilder av knuste vrakdeler og pårørende med hjertesorg man bare kan begynne å forestille seg, dukker opp både på nett og på TV.

Enkelte av bildene er veldig sterke. Barn er aktive nettbrukere, og får også disse sterke inntrykkene via media. Mange kan bære på spørsmål om bildene de har sett. Hvordan forklarer man barna dette?

For en familie fra Harstad ble den dramatiske hendelsen i Ukraina nærmere enn de skulle ønske.

Barn får med seg mye

Familien Søvik var på vei hjem fra en to uker lang feire i Tyrkia torsdag.

Familien bor i Harstad, og fløy over Ukraina omtrent på samme tid som et fly med 298 passasjerer ble skutt ned utenfor byen Torez i Donetsk-regionen øst i Ukraina. Alle passasjerene døde.

Da Harstadfamilien landet på Evenes lufthavn omtrent klokken 20.00, ante de ingenting om det som hadde skjedd mens de fløy over Ukraina.

– Da ringte broren min først og fremst for å høre hvordan det gikk med oss, og for å orientere oss om ulykka, forteller Robert Søvik.

Han er pappa til to gutter på 12 og 8 år. Da familien kom hjem til Harstad leste de nyheter på nett. Det satte en støkk i alle sammen. Barna begynte å stille mange spørsmål.

– De spurte mye om vi hadde vært der ulykka skjedde, og hva som hadde skjedd med dem. Vi prøvde å avdramatisere det så godt vi kunne, ved å si at vi var ganske langt unna der det skjedde. Men vi var ærlige med dem, så godt vi følte vi kunne, forteller Søvik.

Noe som gjorde ekstra inntrykk på familien var et bilde fra russisk fjernsyn som viser en haug med pass som angivelig skal ha blitt samlet inn fra vrakrestene.

– Det var svært ekkelt da vi så bildene av alle passene som var samlet inn etter ulykken, for og så se på våre pass som lå på bordet hjemme, sier familiefaren til NRK.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Flystyrt i Ukraina

Slike bilder av flystyrten i Ukraina florerer i massemediene nå.

Foto: Dmitry Lovetsky / Ap

Skjerming er å forstå

– Det viktigste er å starte dialogen. Du kan si at du ikke vet hva du skal si akkurat nå, men at du skal finne det ut og forklare det senere, sier Jon Håkon Scultz.

Scultz er førsteamanuensis med fagfelt kriser og traumer hos barn. Han mener det er viktig at barna forstår at det ikke er så skummelt at man ikke kan snakke om det.

Scultz sier at måten man snakker med barn om katastrofer, terror og krig har forandret seg.

– Tidligere hadde man bare en kanal, og det var enklere å holde barna borte. I dag går ikke det. Nå betyr skjerming at vi hjelper barna til å forstå, slik at de slipper å bli redde, sier Scultz.

Viktig å være ærlig

Scultz sier at barn får med seg brokker og biter om ting om hendelser gjennom TV og massemedia. Han sier det er viktig at voksne finner ut hvor mye og hva barna har fått med seg slik at man kan korrigere og supplere den forståelsen de har fått.

– Kriser som Gaza og hendelsen i Ukraina får de med seg fordi det er så massiv dekning. I tillegg er det slik at barna avleser de voksnes reaksjoner. De ser at vi reagerer og blir bekymret når vi ser disse nyhetene. For det tredje snakker de med jevnaldrende, og de snakker med søsken. Summen av disse forholdene er at de får mange detaljer, men de mangler helhetsforståelsen. Det er her vi voksne må gå inn og gi voksen ryddehjelp, sier Scultz.

NRK har snakket med folk i Tromsø om hvordan de snakker om sterke nyhetsbilder med barn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Linnea Karlsberg med lillebror Leonard (5)

Linnea Karlsberg med lillebror Leonard (5) nyter sommersola. I lomma ligger mobilen, som med få tastetrykk kan fremvise sterke bilder.

Foto: Ulla Rafaelsen

Linnea Karlsberg har flere småsøsken. Hun synes det er viktig å være ærlig med dem om det de ser på nyhetene.

– Jeg har jo en del småsøsken. Det var vanskelig for tre år siden, etter 22. juli. Da hadde de fått med seg ganske mye gjennom nyhetene. Da var det krevende å svare. De spurte om mange hadde blitt drept, og om jeg kjente noen av dem, og hva som skjedde, sier hun til NRK.

Vanskelig å vite hvordan

Trude Bjerkli mener utfordringen går på hva man skal fortelle og ikke. Hun ser at seksåringen hennes blir berørt, og at hun ikke skjønner hvorfor ikke alle skal ha det like godt som henne.

– Jeg prøver å forklare så godt jeg kan at det er krig noen steder i verden, og at ikke alle er like snille med hverandre. Og at det dessverre også går ut over barna, sier Bjerkli.

Trude Bjerkli med datteren Sanna (6) på torget i Tromsø

Trude Bjerkli synes det kan være en utfordring å vite hva og hvor mye hun skal fortelle datteren Sanna (6) om bilder hun ser på nyhetene.

Foto: Ulla Rafaelsen

Hun synes noe av det mest utfordrende er å være ærlig, samtidig som hun skal skjerme Sanna (6).

– De skal jo bli virkelighetsorientert, og de skal jo skjønne. De ser jo hva som skjer. Det gjelder å ikke fortelle alt, men litt, og på en skånsom måte, sier Bjerkli.

Jon Håkon Scultz har forståelse for at foreldre føler seg usikre på hvordan de skal gripe temaet.

– Av og til kan det være litt krevende. Det viktige er at du tar det på alvor, og at du setter av tid. Det kan være lurt å tenke gjennom hva du vil si på forhånd, sier Scultz.

Poenget er å gi trygghet

Han sier hele poenget er at barna skal føle seg tryggere. Da er det viktig å ikke lyve eller pynte på ting. Er det noe barna gjennomskuer er det når voksne prøver å vri seg unna eller unngår å snakke om, når barna ønsker forklaringer.

– Barn trenger å få del i voksnes trygghet. Det betyr at vi kan forklare at vi ikke blir redde, men vi blir lei oss. At årsaken til at vi snakker om det er at vi blir forskrekket, fordi det skjer så sjelden, sier Scultz.

Han sier det ikke er slik at barna skal sitte å se på sterke bilder fra Gaza, men at man hjelper dem å forstå det de likevel har fått med seg.

– Bildene fra Gaza skal man være ekstra oppmerksom på. Bilder av barn gir gjenklang hos barna, de kjenner seg igjen, sier Scultz.