Radiodokumentaren «Vi snakket ikke om at onkel Fritjof var nazist» er historien om min familie - om Fritjof og kona Anna, og farfar. For to generasjoner siden meldte Fritjof seg inn i Nasjonal Samling.
Pappa var 13 år da onkelen hans, Fritjof meldte seg inn i Nasjonal Samling i Båtsfjord.
– Hvordan snakket dere i familien om at Fritjof hadde vært med i NS?
– Det ble ikke nevnt! Det var ei skam! Det var ingen som nevnte det. Jeg snakket aldri med Fritjof om det der. Jeg syns det var for pinlig å ta det opp med ham, sier Lars Martinsen.
- Her kan du høre: «Vi snakket ikke om at onkel Fritjof var nazist».
Historier vi forteller hverandre
Fritjof var så glad i musikk. Anna var nervøs. Vi husker mennesker forskjellig. Vi trekker ut egenskaper som vi tolker resten gjennom. Hvem sine historier er det vi hører på?
Fritjof, og min farfar Magnus tok seg fra hjemstedet sitt i Troms til Båtsfjord som unge menn. De var på jakt etter arbeide. Men mens farfar Magnus arbeidet på trelastlager hele livet, valgte Fritjof en annen vei. Han giftet seg med Anna. Hun var fiskekjøperdatter i familien Isaken.
Mens vi i familien forteller hverandre om ei Anna som var så fin på det at hun ikke gikk over dørstokken til min farfars hus, fins det mange andre måter å se Anna på. En av dem er Randi Sætre i Båtsfjord, som husker Anna som en lærer hun beundret..
– Ho ble sett på som litt original. Hun kledde seg litt originalt, lag på lag med klær, bustet på håret. Jeg kom hjem og sa til mamma, i dag var ho frøken så fin på håret! Ho mamma kunne ikke skjønne.
– Det var kanskje ikke så vanlig på den tida at man hadde bustete hår?
– Nei, man hadde permanent på den tida. Men ikke hun. Hun brukte også alpelue. Det var uvanlig, sier Randi Sætre.
Flere tusen har undersøkt familiehistorier etter 2015
Siden Landssvikarkivet ble åpent for publikum ved årsskiftet 2015 har flere tusen mennesker reist til Riksarkivet i Oslo for å få utlevert grå pappbokser med svar.
– Det er etterkommere etter personer som ble etterforsket for landssvik som gjerne vil vite: Hva var det med bestefar, hva var det med tante, sier Erland Pettersen i Riksarkivet.
Hvis du undersøke om en person fikk en dom etter andre verdenskrig, sender du e-post til riksarkivet@arkivverket.no med navn og fødselsår på den du vil lese om.