Psykolog Johanne Refseth har gjennom bloggen og Instagram-kontoen «Psykolog med sovepose» fått flere kommentarer fra følgere som gjerne vil ut på tur, men som kvier seg for å dra alene.
– Veldig mange kvinner er redde for at det skal komme for eksempel overfallsmenn eller skumle dyr. Det jeg kan si er at det er veldig lite sannsynlig at dyr oppsøker deg. De holder seg stort sett unna oss mennesker, sier Refseth.
Psykologiske triks
Selv om psykologen og turelskeren har et avslappet forhold til å dra alene på tur, har det ikke alltid vært sånn:
– Om du hadde sagt til meg i 2014 at jeg skulle sove alene ute rundt 50 netter i året ville jeg tenkt: «du er full». Det var helt usannsynlig den gangen.
I 2015 opplevde Refseth kjærlighetssorg. Noe som motiverte henne til å klare ting på egen hånd. Hun bestemte seg for å begynne å trives i eget selskap ute på tur, og for å få det til brukte hun en rekke psykologiske triks:
Eksponeringsterapi
Eksponeringsterapi kan brukes i hverdagen for å takle de tingene du er redd for. Nøkkelen for vellykket eksponeringsterapi er å gjøre noe du er redd for – gradvis.
– Jeg hadde litt angst for telt og følte på klaustrofobi når jeg lå i sovepose. Jeg begynte derfor med å slå opp telt i stua, deretter tok jeg en overnatting med venner, og til slutt sov jeg helt alene. Soveposen sov jeg med i ett år for å få en god assosiasjon med den, sier Refseth.
– Det er litt sånn som med høyder. Du trenger ikke gå den høyeste toppen først – du bør begynne med en mindre fjelltopp som du vet du klarer å mestre. Så kan man gradvis øke. Man må rett og slett være snill og tålmodig med seg selv.
– Netflix er ikke ulovlig
Se for deg at du har klart å komme deg ut på tur. Du har slått opp teltet for kvelden, spist noen brødskiver og er klar for å legge deg i soveposen for natten. Så begynner tankene å surre, du hører lyder og kjenner angsten komme krypende.
Da mener Refseth det er på sin plass å ha podkaster, filmer eller tv-serier ferdig lastet ned med seg.
– Er det ikke litt «ulovlig» å se på Netflix eller høre på musikk når man er ute i naturen?
– Man har kanskje fått høre at når man er ute skal man høre på fuglesang og være helt tilbake i naturen. Men alle triks er lov. Om du kjenner angsten komme er det helt greit å la seg underholde – gjerne av noe som får deg til å le. Latter er angstreduserende.
– Du kan jo også ringe en venn. Kanskje ikke mammaen din, om hun er en veldig bekymret type, sier Refseth.
«Plassen»
Om du har øvd deg med sovepose i senga eller funnet frem en «Friends»-episode og fremdeles kjenner på frykten, har psykologen et tredje triks: «Plassen».
«Plassen» er et sted som får deg til å føle ro og kjenne på gode følelser. Du kan hente den frem når du kjenner at du blir stressa.
– Du må øve deg på det i forkant. Sett deg ned og forestill plassen du har valgt, fokuser på farger, lukter, og kjenn at du virkelig «er der» i tankene. Gjør dette ofte, så blir du flink til å hente frem din indre «godplass».
– Hvorfor fungerer det?
– Hjernen klarer ikke alltid å skille mellom det du tenker og det du faktisk opplever, så den skjønner ikke helt at du faktisk ikke er på det fine stedet. Det gjør at du føler deg mye roligere.
Hva er du redd for?
Et fjerde triks du kan benytte deg av er å skrive ned helt konkret hva du egentlig er redd for.
– Folk er ofte ikke klar over hva de frykter, de er bare redde for hele greia.
– Jeg har snakket med folk som var redd for at primusen ikke ville virke. Det er veldig konkret og lett å gjøre noe med. Uansett hva frykten skulle vise seg å handle om, så er det lettere å utfordre frykten dersom man vet hva man er redd for.
Refseths psykolog-kolleger fikk henne til å skrive ned akkurat hva hun fryktet. Noe som hjalp.
– Nå føler jeg meg trygg i telt. Jeg føler ingenting kan ta meg!
Tilvenningsprosess
En annen som har blitt fryktløs er Savita Cathrine Olufsen. Tidligere i år gikk hun 60 topper på 30 dager, og mange av dem alene. Men også for henne var det en tilvenningsprosess å finne turgleden i eget selskap:
– Jeg kjente meg mye alene og var ganske nervøs i begynnelsen. De første gangene måtte jeg sende meldinger til vennene mine: «går jeg riktig nå?». Det er ekkelt å være alene om det faktisk skjer noe. Også er jeg jo redd for elg og bjørn, men det er veldig usannsynlig å møte på.
Frihetsfølelse
Olufsen trives nå aller best når hun får være helt alene ute i naturen. Kun da får hun slappet ordentlig av:
– Det er helt magisk. Jeg kjenner en frihetsfølelse som er helt ubeskrivelig – en ro i kroppen jeg ikke klarer å forklare. Da kan jeg være i ett med omgivelsene. Flere ganger har jeg satt telefonen på flymodus så folk ikke kan mase på meg når jeg er ute på tur.
I tillegg til frihetsfølelsen og hennes personlige velvære mener hun det også er fordelaktig for andre om hun får luftet seg.
– Jeg blir en bedre kjæreste og mamma om jeg får litt alenetid ute i naturen. Jeg blir veldig glad og får mer overskudd, sier Olufsen.
Også Refseth deler opplevelsen av at tur nytes aller best helt alene:
– Jeg slapper av på en helt annen måte. Det høres kanskje høytsvevende ut, men jeg føler meg mye mer i ett med naturen og verden. Det blir en veldig dyptgripende naturopplevelse for meg når jeg er alene. Man føler rett og slett at man er en del av noe veldig gammelt.
Psykolog Refseth argumenterer også for at det er en rekke helsemessige fordeler ved å dra ut på tur på egen hånd:
– Det å være ute i naturen gir lavere blodtrykk, mer positive følelser og en del opplever å tenke mer konstruktivt rundt problemene sine.