Foran stortingsvalget for to år siden gjennomførte Troms SV en bindende uravstemming, den første i sitt slag i Norge. Tre personer konkurrerte om førsteplassen.
Torgeir Knag Fylkesnes fikk 60 prosent av stemmene fra medlemmene i Troms SV. Han fikk et utjevningsmandat ved valget, og ble innvalgt på Stortinget.
- Les også:
Spennende eksperiment
Det var et spennende eksperiment. Foran høstens kommune- og fylkestingsvalg har ikke SV i Troms brukt denne metoden for å avgjøre hvem som er ordførerkandidater.
Hvorfor ikke? Partiet fikk flere medlemmer, men det er både økonomisk og administrativt krevende å gjennomføre en slik avstemming, sier kilder i partiet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Turbulent
Nominasjonen i flere partier i Tromsø har i år vært svært turbulent. Mest oppsiktsvekkende har utvilsomt nominasjonen vært i Tromsø Høyre.
Partiet har vel 350 betalende medlemmer. Men det var ikke påtrengende mange til stede på det sjokkarta møtet en lørdag ettermiddag i januar der Jens Johan Hjort foreslo å kullkaste forslaget fra nominasjonskomiteen.
Han trakk seg fra lista da forslaget ikke fikk flertall, og skapte full forvirring – og fortvilelse.
På møtet på i mars der Kristian Støback Wilhemsen ble nominert som partiets ordførerkandidat i Tromsø, var det brukbart oppmøte. Det er ikke vanlig på slike møter.
- Les også:
- Les også:
Mange Høyre-medlemmer klappet entusiastisk og utropte 23 åringen som Tromsøs nye ordfører. Kanskje i tidligste laget? Og i ettertida har fire nominerte kandidater trukket seg fra lista i et sterkt plaget Tromsø Høyre. Kan det bli verre?
Sterk mobilisering
Nominasjonen i Tromsø Frp har også vært turbulent. Men det var bare 40 medlemmer til stede under selve møtet. I Tromsø Senterparti var det godt oppmøte. Det skyldes sterk mobilisering og vervekampanjer.
Men personer som ikke hadde betalt kontingent fikk delta i avstemminga. Det var en skandale.
Nå er det selvsagt fritt fram for medlemmer i et politisk parti om de orker å delta på møter. Slett ikke alle vil være med.
Noen føler at tida med tradisjonelle kveldsmøter er forbi i 2015. Det passer ikke inn i arbeid og fritid. Nye former for teknologi bør kanskje utprøves for å få flere aktivt med i nominasjonene.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Svikter politikken
Nordmenn deltar i mange typer organisasjoner, men svikter politikken. Mens 18 prosent av den voksne befolkningen er aktivt med i idrettslag, er bare tre prosent med i politiske organisasjoner.
Flere partier opplever også svikt i medlemstallene sine. Og valgdeltakelsen er ikke imponerende. Ved kommunevalget i 2011 var det 64,8 prosent som stemte i tromskommunene.
- Les også:
Foreløpige forslag
Arbeidet for å stille liste foregår ved at en nominasjonskomite får til oppgave å rekruttere, vurdere og foreslå kandidater ut av forskjellige kriterier, som kjønn, alder og gjerne yrke.
I noen partier i Troms blir det sendt ut foreløpige lister fra nominasjonskomiteene. I denne delen av prosessen har det komme forslag om endringer til partienes nominasjonsmøter som velger kandidatene og rekkefølgen på lista.
Men i denne prosessen er det bare et fåtall av partimedlemmene som deltar. Ifølge valgundersøkelsen fra 2005 var det bare én av seks, eller 18 prosent av partimedlemmene som deltok.
Gi fra seg makta
Vi vet at ny teknologi kan revolusjonere måten partiene setter opp sine valglister på. Men da må partieliten gi fra seg kontrollen.
Enkelte partilag har eksperimentert med rådgivende «nettvalg» - eller medlemshøringer - i forkant. Resultatet er blitt større engasjement.
– Erfaringene våre er veldig gode, uttalte partisekretær Siri Gåsemyr Staalesen i Oslo Ap til Aftenposten.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Engasjerer
Målet har vært å gi en større del av medlemsmassen, ikke bare dem som møter opp på nominasjonsmøtet, mulighet til å delta i partidemokratiet og bli hørt i nominasjonsprosessen.
Medlemmene har respondert. 25 prosent av Arbeiderpartiets medlemsmasse i Oslo har deltatt i nominasjonsprosessen. Det er rundt 10 prosentpoeng høyere enn enkelte andre fylkespartier i Arbeiderpartiet som også har eksperimentert med metoden.
Flere av fylkespartiene i Ap og større kommunepartier har nemlig hatt medlemshøringer via nett under nominasjonsprosessen til årets valg.
Få eksempler
Eksempler på slike nettbaserte medlemshøringer er få. Lokalpartier landet rundt har nøyd seg med å ta i bruk sosiale medier i jakten på mulige kandidater, eller de har opprettet egne nettsider der velgerne kan komme med forslag på navn, slik KrF i Hordaland har gjort.
Men der stopper det. Det er få tegn til at partienes nominasjonsprosess er i ferd med å bli erstattet av et forpliktende, elektronisk valg blant medlemmene.
Mindre oppslutning i partiledelsen
Det er i praksis et lite antall av medlemmer som er engasjert. Det kan også virke som om ledelsen i partiene er fornøyd med det.
Avvdøde Hanne Marthe Narud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, skrev i en artikkel i 2008 at oppslutningen om økt velgerinnflytelse over nominasjonene er mindre jo høyere opp i partihierarkiet man kommer.
Men hun påpekte også det paradoksale: Mange menige medlemmer er lite lystne på organisatoriske reformer, selv om de i teorien kunne vinne innflytelse.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Kan påvirke
Nå har jo velgerne fått en viss innflytelse å endre på listene.
Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan velgerne påvirke hvilke av kandidatene som blir valgt, gjennom å gi personstemme til kandidatene på listen.
De kan gi personstemme til så mange av kandidatene de vil. Ved kommunestyrevalg er det også adgang til å føre opp kandidater fra andre lister.
Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har uttalt at han er åpen for å endre valgloven i retning av større velgerinnflytelse. Men Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ikke at det skal gjennomføres flere forsøk med stemmegivning over internett.
- Les også:
- Les også:
– Synd
Ved kommunevalget i 2011 og ved stortingsvalget i 2013 ble det gjennomført forsøk med stemmegivning over nett. Politisk uenighet om forsøkene blant flere partiet på Stortinget er årsaken til at departementet nå setter foten ned for flere forsøk.
Det er synd. For internett eller andre teknologiske løsninger vil komme i framtida, også ved nominasjoner og ved valg. Det kan øke engasjementet også blant dem som gjerne støtter et politisk parti, men som ikke vil slite benker på møter.