Hopp til innhold

«Ekstremt vanskelig» for fiskeindustrien

Lerøys 12 fiskeindustribedrifter i Nord-Norge går med store underskudd.

Færre hender og flere maskiner

TAPER PENGER: Lerøy sier de ikke kan ha en industri som ikke tjener penger.

Foto: Bård Wormdal / NRK

Konserndirektør for villfangst i Lerøy, Webjørn Barstad, bekrefter et underskudd for bedriften i fjor, men vil ikke gi opplysninger om størrelsen.

Selskapet kaller fjoråret «ekstremt vanskelig» for fiskeindustrien i en rapport for 2019. Også driften i år ser ut til å gå med underskudd.

– Ja, det er vanskelig å si, men jeg vil tro det, selv om vinteren så langt er litt bedre enn den var i fjor, sier Barstad.

Etter det NRK får opplyst på informert hold var tapet i fjor ved de 12 anleggene i Finnmark og Nordland på 150 millioner kroner.

Også de forutgående årene skal anleggene ha gått med store underskudd.

Webjørn Barstad, konserndirektør Aker Biomarine, tidligere ansatt i Lerøy.

Konserndirektør i Lerøy Webjørn Barstad bekrefter underskudd for fiskeindustribedriftene i Finnmark og Nordland.

Fiskeindustribedriftene er hjørnesteinsbedrifter i Båtsfjord, Berlevåg, Kjøllefjord, Forsøl, Stamsund, Melbu og i en rekke andre kystsamfunn.

Dyrere råstoff for industrien

Konsernledelsen mener den viktigste årsaken til problemene er at fabrikkene har måttet betale mer for fisk de har kjøpt inn til foredling.

– Den økninga har vært veldig vanskelig å hente igjen i markedet på like kort tid, sier Barstad.

Konserndirektøren sier at de ikke har noen planer om å legge ned enkelte anlegg eller selge hele selskapet. Det er fire år siden Lerøy overtok anleggene ved kjøp av det Røkke-kontrollerte Norway Seafoods.

Fiskebåter utenfor Lerøys anlegg i Nesseby

Lerøy er en hjørnesteinsbedrift i Nesseby og i en rekke andre lokalsamfunn i Finnmark og Nordland.

Foto: Bård Wormdal / NRK

– Må tjene penger

Foredlingsbedriftene i Finnmark og Nordland må komme på plussiden, sier Barstad.

– Det er krevende og en situasjon vi over tid må få en orden på. Vi kan ikke ha en industri som ikke tjener penger, sier han.

Edgar Henriksen

Seniorforsker Edgar Henriksen sier at han ikke er optimistisk i forhold til å skape lønnsomhet for anleggene.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Seniorforsker Edgar Henriksen ved NOFIMA har liten tro på positive regnskapstall for de 12 anleggene i Nordland og Finnmark.

– Jeg er ikke så veldig optimistisk. Historien til filetindustrien er ikke akkurat lystelig lesning, sier Henriksen.

Seniorforsker Edgar Henriksen poengterer likevel at Lerøy er et konsern med økonomiske muskler, kompetanse, og ikke minst et selskap som kontrollerer råstoff ved å eie trålere.

– Forutsetningene for at Lerøy på sikt skal kunne klare å drive lønnsomt kan være bedre enn for andre selskaper, sier Henriksen.

Steinar Eliassen, aksjonær og styreleder, Lofitorsk og Storfjord Torsk

Det viktigste nå er å få stoppe kvotemeldingen som ligger til behandling i Stortinget, mener leder av Fiskekjøpernes Forening Steinar Eliassen.

Foto: Vibeke Paulsen Ceron / NRK

Tjener millioner på trålerne

I regnskapstallene for Lerøy er driften av fiskeindustrien og fisketrålerne slått sammen. Lerøy har rettigheter til å fiske omlag en tredel av det alle norske trålere kan fiske av torsk. Lerøys trålere gikk i fjor med rundt 440 millioner i overskudd.

Leder av Fiskekjøpernes Forening, Steinar Eliassen, mener Lerøy selv har et stort ansvar for problemene for de mange fiskeindustribedriftene.

– Lerøy har 30 trålkonsesjoner, som de ikke klarer å utnytte. Det er rett og slett en systemfeil fordi fisken fra trålerne er uegnet til å bli bearbeidet i Norge. Denne fisken bør flyttes over til kystflåten.

- Hva er nå det det viktigste?

– Punkt en er å få stoppet den kvotemeldingen som nå ligger til behandling i Stortinget. Den vil sementere situasjonen. Systemet for å skape verdier av norsk fisk er kommet helt galt ut. Fiskerne tjener penger, mens industrien på mange måter er et gissel, sier Steinar Eliassen.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark