Dette var bare en øvelse.
– Men også vi er nødt å trene på slike situasjoner. Det viste behovet etter 22. juli, sier stabssjef Jon Starheimsæter hos Sysselmannen på Svalbard.
Opplegget for øvelsen var at en mann hadde forskanset seg med våpen i marinlaboratoriet i forskerbyen Ny-Ålesund. En mann var blitt skadet. Han hadde blitt skutt i låret og blødde mye.
Rykket ut med helikopter
Fire betjenter fra politiavdelinga hos sysselmannen rykket ut med helikopter. Turen fra Ny-Ålesund tar en halv times tid. Men på turen var instruktører fra beredskapstroppen i Oslo.
Helikopteret landet 100 meter fra stedet der mannen hadde forskanset seg.
Politifolkene fikk noen informasjoner fra vitner. De tok seg deretter inn i bygningen. Rom ble gjennomsøkt. Til slutt fant de mannen. Han overgav seg raskt, ble lagt i bakken og påsatt håndjern.
– Dette var en svært nyttig øvelse, og vi hadde godt samarbeid med helikoptermannskapet og personell fra Ny-Ålesund, sier innsatsleder Sissel Svarstad.
Den skadde mannen blir tatt hånd om av innsatsleder Sissel Svarstad
Foto: Lars Egil Mogård / NRKIkke skremme
Sysselmannsoverbetjent Starheimsæter sier at dette ble en god gjennomkjøring.
– Det det er svært viktig at vi ikke skremmer opp befolkninga på Svalbard om at slikt kan skje. Men skjer det, kan konsekvensene bli svært alvorlige. Derfor må vi øve på dette, selv om det kan være svært lav sannsynlighet for at noe slikt skjer.
Det er en av lærdommene politiet trekker etter 22. juli. Starheimsæter de har styrket treninga på Svalbard for å kunne håndtere slike hendelser.
- Les også:
Risikovurdering
Sysselmannen har selv vurdert hva som kan skje ved såkalte tilsiktede handlinger på øygruppa. Om slike handlinger skulle inntreffe, vil Sysselmannen ha behov for rask bistand fra fastlandet.
Det gjelder bistand fra for eksempel beredskapstroppen til politiet, bombegruppa, og krise- og gisselforhandlere.
- Les også:
Sysselmannens politiavdeling må så langt det er mulig ha kompetanse til å håndtere ulike hendelser inntil bistand fra fastlandet er på plass.
'Gjerningsmannen' er pågrepet og påsatt håndjern av væpnet politi.
Foto: Lars Egil Mogård / NRKDødelig vold
Sysselmannen sier at etter terrorhandlingene 22. juli for to år siden og de mange skolemassakrene som har vært de seinere år, er det blitt tydelig at også Svalbard må ha beredskap for å kunne håndtere en situasjon der noen forsøker å ta livet av andre.
Det var dette man øvde på i Ny-Ålesund i dag.
Kriminaliteten på Svalbard er lav og lokalsamfunnene er gjennomgående oversiktlige. Men våpentettheten er svært høy. Sysselmannen inndrar våpen i flere saker årlig, når vedkommende eier er uskikket til å ha skytevåpen.
Det er få alvorlige hendelser med skytevåpen, som trusler og uforsiktig omgang med skytevåpen. Det har heller ikke vært hendelser av typen «dødelig vold pågår».
Folk på Svalbard har behov for skytevåpen til isbjørnbeskyttelse.
- Les også:
På Svalbard vurderes sannsynligheten for at noen vil forsøke å ta livet av andre som lav, men konsekvensene av for eksempel et dødelig vold-scenario vil være alvorlig, heter det i Sysselmannens risikovurdering.
Det er nå satt i gang en økning av antallet treningstimer for politifolkene på Svalbard.
Gisseltaking og bombetrusler
Sannsynligheten for bombetrusler på Svalbard vurderes Sysselmannen som lav.
Det samme gjør sannsynligheten for gisseltaking. Også terrortrusselen er lav.
– Men dersom en terrorhandling inntreffer på Svalbard, vil det være behov for rask bistand fra både politi og andre beredskapsaktører fra fastlandet.
