– Under alle omstendigheter er det svært få som blir holdt ansvarlig for å ikke ha avverget vold eller seksuelle overgrep mot barn, sier leder ved Barnehuset i Tromsø, Ståle Luther.
Han mener det er for stor uvitenhet rundt avvergingsplikten i straffeloven.
– Det at denne paragrafen er godt kjent og at den blir etterlevd er et viktig verktøy i seg selv for å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn.
Leder for Barnehuset i Bodø, Siv Anita Bjørnsen, mener det er kjempeviktig at alle vet om avvergingsplikten.
– Det er ikke noen sitt ansvar, men alle sitt ansvar. Det må naboen få kjennskap til, og det må i alle fall de som jobber med barn vite. Hvis de sitter på info om et barn som ikke har det bra, så har de plikt til å gi beskjed. Hvis de bare går og lurer på det kan de faktisk bli straffet.
– Voksne må ta det ubehaget
Leder for støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Troms, Lene Sivertsen, forteller at det er svært viktig at voksne tør å ta det ubehaget det vil være å si ifra. Hun mener folk er for redde for å ta feil eller for å gjøre det verre om man sier ifra.
– Jeg skjønner det ubehaget, men det er mer ubehagelig, vondt og vanskelig for barn å leve under overgrep enn det er for oss voksne å melde.
Ikke minst fordi vi vet at barn med stor sannsynlighet ikke forteller selv, forteller Sivertsen.
– 41 prosent av dem som tok kontakt med SMISO i fjor var under 7 år første gang de opplevde overgrep. I snitt tar det 17,2 år før man er sterk nok til å fortelle.
– Bedre kjennskap til taushetsplikten
I Troms politidistrikt har det de siste årene ikke vært saker der noen har blitt straffet for å latt være å varsle dersom de mistenker overgrep mot barn, ifølge konstituert politimester, Einar Sparboe Lysnes.
– Man har nok erfart at kunnskapen og redselen for å bryte taushetsplikten er større. Man har bedre kjennskap til det regelverket enn man har rundt det som gir en plikt til å gi opplysninger.
Sparboe Lysnes mener, i likhet med lederne ved Barnehusene og SMISO, at det viktigste ikke er kjennskap til selve paragrafen, men om plikten til å si ifra.
– Det er et poeng at man også er klar over at det i ytterste konsekvens vil være straffbart å unnlate å melde fra eller gjøre det man kan for å avverge en svært alvorlig straffbar handling.