– Kort ventetid er ikke det viktigste i seg selv, men for dem som trenger hjelp, er det av enorm betydning. Jo tidligere de kommer inn, jo mer kan vi få til.
Det sier seksjonsleder for BUP Midt-Troms, Kjetil Heggelund. Han forteller at i februar i år var ventetiden på bare åtte dager.
Mens ventetiden på landbasis var 47 dager i 2020, var den til sammenligning bare 10 til 14 dager ved BUP Sjøvegan i Salangen.
Seksjonslederen sier nye arbeidsmetoder er en del av hemmeligheten.
Nye arbeidsmetoder
– Før var det slik at man prioriterte pasienter, hvem som skulle komme inn. Det har vi gått bort fra. Alle som ønsker det får komme inn til en første samtale med en spesialist. Det kaller vi mulighetssamtalen, sier Heggelund.
Han forklarer at tidligere havnet pasientene hos den behandleren som hadde ledig kapasitet.
Nå får alle behandling hos den som har størst kompetanse om pasientens tilstand, og forløpene er mer målrettet.
Seksjonsleder for BUP Sjøvegan, Kjetil Hegglund, sier nye arbeidsmetoder har kortet ned ventetiden
Foto: Martin Mortensen / NRKLavere terskel
For Line Klausen Holmquist og sønnen er hjelpen de får hos BUP av stor betydning. Ikke minst at terskelen for få timer er blitt lavere.
– Det er jo mange som har behov for hjelp, og for oss har det betydd svært mye at vi ikke måtte vente i flere måneder for å slippe inn, sier Line Klausen Holmquist.
Også ordfører i Salangen, Sigrun Wiggen Prestbakmo er stolt og glad over at Barne- og Ungdomspsykiatrisk tjeneste viser så gode resultater.
– Det er ikke første gang de gjør seg bemerket. Tiden går jo også for unge liv, tidlig og riktig helsehjelp betyr større sjanse for å klare seg senere i livet, sier hun.
Line Klausen Holmquist og sønnen setter stor pris på tjenestene ved BUP.
Foto: Martin Mortensen / NRKGodt arbeidsmiljø
Ifølge seksjonslederen for BUP Midt-Troms, handler ikke bare suksessen om nye arbeidsmetoder. Det handler også om dyktige og dedikerte ansatte og et godt arbeidsmiljø, mener han.
Det er han ikke alene om å peke på.
Kjell Ole Myrvoll og Randi Jensen er begge kliniske sosionomer. De fremhever fellesskapet blant de ansatte som en suksessfaktor.
– Det er klart det har en positiv effekt at vi er veldig gode kolleger, sier Kjell Oie Myrvoll, og ha et godt og åpent forhold, uten at man går rundt og skuler på hverandre. Det betyr enormt mye, sier han.
Kjell Ole Myrvoll som sammen med Randi Jensen er begge kliniske sosionomer, og jobber sammen med flyktninger. Et arbeid de er hedret for.
Foto: Martin Mortensen / NRKStår på videre
De sju ansatte vil ikke hvile på laurbærene i framtiden. Målet er å beholde plassen som best i klassen. Det er gått sport i å beholde førsteplassen.
– Vi har fulgt med på statistikken for hele landet og sett av vi i flere måneder har ligget best an i forhold til ventetid, sier Randi Jensen.
Hun forklarer at det har vært en ekstra motivasjon.
– Også er vi alle litt sånn «konkurranse-minded». Når det blir som en konkurranse står vi på for å holde plasseringa. Det gir en ekstra motivasjon.
