– Vi aner ikke hvor god den nesa er

– Å drive ettersøk på land og skog har vi gjort en del, men nå gjenstår kurset i søking i vann, sier hundeeier Karin Rognmo.

Langt inne i Skibotndalen, ved Helligskogen leir, øver 60 deltakere denne uken på ulike redningssituasjoner. Teamet som NRK Troms fulgte, er allerede godkjent for bruk i redningsaksjoner. I dag skulle de lære seg å søke etter folk i vann.

– Jeg blir kjørt ut i tørrdrakt. Jeg ligger i vannet og flyter til hundefører med hund etter hvert finner meg, sier Geir Indahl.

Øvelse i vannredning

Det er i Helligskogvatnet teamet drar utover i en røff gummibåt. Det er hundefører Margareth Bergesen som skal ut å øve sammen med hunden Nitro. Vinden slår sterkt ute på vannet, likevel begynner Nitro tidlig å gi eieren tegn.

– Der var mannen vet du. Bra, sier hundeføreren til Nitro.

Han ser ikke mannen i vannet, men han kjenner lukten i nesen.

– Hvordan signaliserer han dette til deg?

– Jeg sitter helt tett inntil hunden, og hele tiden følger jeg med på hundens reaksjoner. I tillegg har jeg han inntil mine lår, så jeg kjenner at han spenner seg, forklarer Bergesen.

Et viktig organ

Hundefører Johan Weydahl opplyser at Norske Redningshunder benyttes mye av politiet.

Organisasjonen er også en del av Norwegian Search and Rescue Team (NORSAR), som er Norges bidrag i søk- og redningsoppdrag. NORSAR er et nært samarbeid med Norske Redningshunder, Oslo Brann og Redningsetat, og Norsk Luftambulanse.

– Hundene er meget viktige i ulike redningsoppdrag på grunn av luktesansen. Synet er irrelevant, men hørselen spiller også en rolle. Likevel er det først og fremst nesa som er viktigst.

– Den er ganske mye bedre enn nesa vår?

– Den er i en helt annen verden enn vår. Vi aner ikke hvor god den nesa er, sier Weydahl.

– Ligger det latent for hunder å lukte seg frem?

– Ja, vi lærer de å kommunisere med fører når de kjenner lukt.

Mye egentrening

Norske Redningshunder arbeider i all hovedsak frivillig. Årlig deltar godkjente ekvipasjer i rundt 400 aksjoner i Norge. For å bli godkjent, må hundeførerne og hundene gjennom et program som ofte tar to til tre år.

En av de godkjente ekvipasjene, er Karin Rognmo og hunden hennes Nikita(4). Hun kan fortelle at det har vært mye egentrening. De første to årene trente hun blant annet lydighet og apport hver dag med hunden sin.

I tillegg trener de sammen med Norske Redningshunder en ettermiddag og en helgedag hver uke.

– Det er en fin og sosial hobby. Man får også vært mye ute. I tillegg er det givende å kunne hjelpe til i samfunnet når det er behov for det i redningsaksjoner, meddeler Rognmo.