Hopp til innhold

Sandra (34) feirer fortsatt jul med sin fosterfamilie

Mange barn gruer seg til en jul hjemme. For Sandra Wiik ble et nytt hjem redninga.

Sandra Wiik med katten sin

Sandra Wiik takker fosterfamilien for jobben de har gjort med å åpne hjemmet sitt. De har lagt til rette for at hun kunne ha et forhold til sin biologiske familie.

Foto: Veronica Turnage / NRK

– Jeg har alltid opplevd at fosterfamilien min har vært der for meg. De har gitt meg ubetinga kjærlighet, sier Sandra.

I en leilighet i Tromsø legger hun juleplanene klare.

34-åringen skal reise hjem til Berlevåg i Finnmark for å feire jul med sin fosterfamilie.

Slik som hun har gjort hvert år. Bortsett fra ett - da hurtigruta var værfast.

Sandra har bare gode juleminner.

Allikevel har flere barn en utrygg tid i møte når jula ringes inn. For dem kan et trygt hjem være den viktigste gaven.

– Utfordrende for barn å velge

Ifølge en undersøkelse fra Blå Kors, gruer en av ti barn og unge seg til jul.

– Mange av de barna som bor i fosterhjem kan ha opplevd ting som gjør at jula kan være vanskeligere for dem enn andre, sier Anders Sunde.

Han er avdelingsdirektør i Bufdir.

Hvordan og hvor barnet skal feire jul er viktig å snakke om, mener han.

– Det kan være en utfordrende situasjon for barn å velge mellom de ulike omsorgspersonene i livet sitt.

Julefeiring

Over 10 000 barn bodde i fosterhjem ved utgangen av 2019, ifølge Bufetat.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Vanskelig valg

Derfor mener Sunde det er viktig at barnevernstjenesten, fosterforeldre, biologiske foreldre og fosterbarn samarbeider og snakker sammen om nettopp det.

– Konflikten barnet kan oppleve med å foreta valg er viktig å utlyse klokskap i møte med, sier han.

Ann Sissel Punsvik Regionsleder Bufetat Nord

Ann Sissel Punsvik i Bufetat forteller at de trenger flere fosterfamilier i Nord-Norge.

Foto: Bufetat

Det er enhetslederen i Bufetat Region Nord enig i. De administrerer fosterhjemsordninga i Nord-Norge.

– Vi tar tradisjoner på alvor og snakker alltid om dette temaet med familier som ønsker å bli fosterhjem, sier Ann Sissel Punsvik.

Hjem hver jul

Selv om Sandra Wiik har blitt voksen gleder hun seg like mye til å se familien i jula.

34-åringen var bare fem år da hun kom til sin fosterfamilie, som hun siden har kalt sin familie.

– De betyr alt for meg. Ingen av oss tenker over at vi ikke er biologisk i slekt. De er jo min familie, sier hun.

Sandra jobber selv i barnevernstjenesten med barn og familier i en vanskelig situasjon. Familier som trenger litt ekstra veiledning.

– Jeg tror det viktigste for barn i jula er å holde på tradisjonene. At det blir trygt og forutsigbart. Det er viktig å ha noe å glede seg til, sier hun.

Sandra Wiik har bodd i fosterhjem

Sandra Wiik takker fosterfamilien for jobben de har gjort med å åpne hjemmet sitt. De har lagt til rette for at hun kunne ha et forhold til sin biologiske familie.

Foto: Veronica Turnage / NRK

– Stort press

Komikerprofilen Trine Lise Olsen ble som niåring plassert i en fosterfamilie som hun i dag kaller for sin familie.

Der er hun alltid velkommen hjem til jul.

– Da jeg var yngre tenkte jeg mye jula. Med en liten redsel om at de ikke ville ha meg mer når jeg skulle flytte ut, sier Olsen.

Hun mener jula kan være en vanskelig tid. Fordi det dannes en slags forestilling om hvordan man skal ha det.

– Det er mye press. Økonomisk press, men vi får også høre hele tiden at «nå skal vi kose oss».

Trine Lise Olsen

Komikerprofil Trine Lise Olsen har vært åpen om sin barndom i fosterhjem.

Foto: Tanja Norbye / NRK

Når barna blir voksne

Både Sandra og Trine Lise har livslange bånd med sine fosterfamilier.

Derimot finnes det mange barn som har liten eller ingen kontakt med sine tidligere fosterfamilier.

– Mange fosterbarn har fortsatt sin biologiske familie i livet. Mens andre kanskje ikke har noe kontakt, sier enhetslederen i Bufetat Region Nord.

Punsvik forteller at det er viktig at familiene som vil ta inn et barn eller en ungdom, forstår at de bør være tilgjengelig livet ut.

– Det er viktig at fosterfamilien har en plan for hvordan den biologiske familien kan passe inn i livet til barnet. I tillegg til hva som skjer når barnet blir voksen.