– Uten språk, ingen jobb, sier skredderen fra Syria

– Jeg begynte med én liten symaskin. Nå har jeg seks, forteller Abd Alabd.

Han var skredder i hjemlandet Syria og har nå skapt seg en arbeidsplass i Alta. Til ham kommer de som trenger å få fikset en skjorte, lagt opp en buksehem, eller få spesialsydde sløyfer.

Det var Sisa Kultursenter som åpnet dørene og ga ham muligheten til å jobbe hos dem.

– Han jobber døgnet rundt for å få det til. Han er en rollemodell, sier aktivitetskoordinator ved Sisa, Geir Kåre Henriksen.

Må lære språket først

I tillegg til skredderjobben arbeider Abd som nattevakt i en kommunal bolig.

– Jeg kan ha tre jobber! Jeg liker å jobbe, sier han.

– Å komme hit og bare sitte og sove – det er ikke for meg.

Da han kom til Norge, gjennomførte Abd introduksjonsprogrammet til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), hvor man blant annet lærer norsk.

Målet med programmet er å få flere ut i jobb eller utdanning, og ifølge IMDi er det rekordmange 27.000 som tar kurset nå.

Abd mener at å lære norsk har vært viktig.

– Uten språk, ingen jobb, sier han.

Høyere ambisjoner

Den nasjonale målsettingen er at 70 prosent skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i Akershus, Finnmark, Troms og Nord-Trøndelag har man klart dette. Her er sju av ti av dem som fullførte programmet i 2015 i jobb eller utdanning.

Landsgjennomsnittet er på 61 prosent.

Selv om det dermed er et stykke igjen til målet er nådd på landsbasis, er dette likevel tre prosent høyere enn i 2014. En marginal økning, men likevel viser den at vi er på riktig vei, mener direktør for IMDi, Libe Rieber-Mohn.

– Jeg tenker det er veldig bra. Vi er avhengig av at flyktningene som kommer til Norge kommer seg i jobb og blir økonomisk selvstendige, sier hun.

– Samtidig har vi høyere ambisjoner. Vi vil ha flest mulig i arbeid etter endt introduksjonsprogram.

Viktig med det sosiale

Ansvaret for å få flere ut i jobb ligger både hos flyktningene selv, myndighetene og ikke minst arbeidsgiverne, sier Rieber-Mohn.

– De må se verdien og kompetansen som finnes hos veldig mange flyktninger, som vi trenger i norsk arbeidsliv i dag og i framtiden.

Abd sier han er evig takknemlig for at Sisa ga ham en sjanse. Samtidig påpeker han at det sosiale miljøet ved kultursenteret også har vært viktig for å lære godt norsk og kunne fungere i samfunnet.

– Språket kommer ikke bare fra skolen, men også gjennom praksis. Gjennom det å snakke med andre i hverdagen, sier han.