De fleste afrikanerne som kommer til Norge, har flyktet i båt over Middelhavet. På Finnsnes bor flere av dem, blant annet Solomon Ghirmai Mogos som begynte reisen fra Eritrea sammen med fire kamerater. Da var han 17 år.
– Vi kjente personer som hadde dødd i Middelhavet, og vi visste at vi kunne dø vi også. Men vi hadde ikke noe alternativ.
For åtte år siden var han på flukt fra hjemlandet sitt. I dag er Solomon etablert i Norge med både jobb og familie.
Foto: Linda Pedersen / NRKReisen gikk via Etiopia og gjennom Sahara, og var preget av uker med uvisshet, sult, tørste og frykt. Solomon var den eneste av kameratgjengen som kom fram til Libya.
– Vi var nesten en måned i Sahara med lite vann og mat var det ikke snakk om. Det var mange som døde, så jeg tenkte at hvis jeg kom meg i en båt så hadde jeg i hvert fall en sjanse til å overleve.
- Les også:
– Mest redd for å bli tatt av politiet
Så langt i år kan så mange som 1750 flyktninger ha mistet livet i forsøk på å krysse Middelhavet fra Nord-Afrika til Europa. I helga omkom flere hundre flyktninger etter at en båt kantret, og katastrofen har blitt kalt «tidenes største flyktningkatastrofe i Middelhavet».
Alle forlisene i Middelhavet den siste tiden, bringer fram minner.
Hans egen flukt for åtte år siden foregikk i en liten båt med 30 mennesker tett i tett.
– Det jeg var mest redd for var å bli tatt av politiet eller vakter, sier Solomon til NRK.
Etter vel to døgn på havet, kom maltesisk redningstjeneste dem til unnsetning.
– Det var bare tilfeldig at vi ble funnet av en spansk redningsbåt. De kunne ikke hjelpe oss, men de ringte til Malta, Italia og Tunisia. Vi var heldigvis i maltesisk område.
– Smuglerne har makten
Eritreiske Aron Mehari Tsehaye er 18 år. I dag bor han på mottak på Gibostad, men om et par uker bosettes han i Lenvik. I fjor på denne tida gikk han om bord en båt i Libya.
– Vi var omtrent 350 mennesker på båten. Vi hadde ikke mat, men litt vann. Det gikk heldigvis bra med alle sammen, sier Aron.
Solomon mener at smuglerne er blitt mer kynisk siden den gangen.
Anne Grete leder flyktningtjenesten i Lenvik, og forteller at mange kvier seg for å fortelle sin historie slik som Solomon nå gjør.
Foto: Linda Pedersen / NRK– Det har blitt verre nå. Nå har ikke folk muligheten til å bestemme selv. Det er smuglerne som har makten, og du blir bare glad hvis de sier at du skal ut på havet.
– Mange tenker det er best å glemme
– De har ikke noe valg. Når de har sagt A, så går nesten B og C av seg selv, sier Anne Grete Normann.
Hun leder flyktningtjenesten i Lenvik og har hørt mange historier.
– De må være veldig sterk for å bære på alt dette. Det tar også veldig lang tid før mange kommer med sin historie, og mange tenker at det er best å glemme det.
– Vi har alle har opplevd noe. Det er ikke vanlig at vi prater om tingene vi har opplevd, sier Solomon.
- Les også:
