Marita: – Jeg skulle ønske jeg hadde fått diagnosen tidligere

Å leve med ADHD kan by på utfordringer for de som er berørt.

Mens mange fagfolk er kritiske til at barn og unge blir medisinert for ADHD, skulle Marita Bøthun fra Tana ønske hun fikk diagnosen og hjelp langt tidligere.

Allerede som barn la Marita merke til at hun var annerledes.

– Jeg gjorde ting uten å tenke, sa ting, og klarte ikke å konsentrere meg for fem flate øre. Jeg var ikke som de andre: Jeg var litt mer høyt oppe – ble veldig fort lei meg, ble veldig fort glad – så det var liksom ikke noen mellomting, sier Bøthun.

• Les også: Når diagnosene blir religion

– Skulle fått diagnosen tidligere

Marita Bøthun visste ikke at hun led av ADHD før hun fikk diagnosen i en alder av 18 år.

Når hun tenker tilbake på oppveksten, er det med blandede følelser.

– Jeg satt veldig mye alene, og tenkte egentlig ikke så mye om meg selv. De fleste ville ikke være sammen med meg fordi jeg var så spesiell. Jeg hadde selvfølgelig en god del venner, men de klarte ikke å være sammen med meg over lengre tid, fordi jeg enten var så høyt oppe eller langt nede, og de syntes jeg ble litt slitsom.

– Jeg skulle ønske jeg hadde fått diagnosen tidligere. Det skulle jeg virkelig ønske. Jeg tror ting hadde vært mye annerledes den dag i dag, sier Bøthun.

• Les også: – Livet med ADHD er slitsomt

– Vær forsiktig med medisiner

Ifølge tall fra Pasientregisteret til Folkehelseinstituttet har det vært en tredobling av antall brukere av ADHD-medikamenter i helseregion Nord-Norge de siste åtte årene. I 2004 var antallet 1280. I 2012 var tallet økt til 3593.

Charlotte Lunde er assistentlege ved Oslo Universitetssykehus. Hun har forsket på barn og unge med ADHD, og mener man skal være litt restriktiv med å ty til medisinering.

– Jeg vil ikke benekte at ADHD-symptomene finnes, og at mange barn og foreldre strever med dette. Men jeg tror det er helt nødvendig at fagmiljøene hele tiden diskuterer med seg selv hvordan man skal håndtere disse problemene. Og det er ikke minst fordi medisinering i økende grad ser ut til å være løsningen på problemet, sier Lunde.

Seniorforsker: – Gi medisin

Selv om det blant mange fagfolk er skepsis til medisinsk behandling, er det stadig flere som mener ADHD bør behandles på lik linje med enhver annen sykdom.

Kari Furu, seniorforsker på divisjon for Avdeling for Legemiddel-epidemiologi på Folkehelseinstituttet er en av dem.

– Det er forskning som sier at de med en ADHD-diagnose har godt av å bli behandlet. Man snakker om at åtti prosent av de som har en ADHD-diagnose har nytte av medikamentell behandling. Da klarer de å sitte rolig på en stol og ta til seg kunnskap.

– Det var et barn som uttrykte at før han fikk behandling var det som om det var maur som krøp rundt i hodet hans. Da han fikk medisinering ble det stille og fredelig. Noe som gjorde at han faktisk klarte å ta til seg kunnskap på skolen, sier Furu.

• Les også: ADHD-diagnose ble diktsamling

– Medisin har gjort livet bedre

Med diagnosen opplevde Marita at hun endelig fikk den medisinske behandlingen hun behøvde. Nå, fire år etter, slår hun fast at livet har blitt bedre.

– Venner og familie har sagt at nå skjønner de hvorfor jeg var som jeg var da jeg var yngre. Etter at jeg fikk medisiner har jeg kunnet konsentrere meg både på skolen og på fritida og være ute blant folk uten at de ser dumt på meg.

– Jeg er mer normal nå – ikke for høyt oppe eller for langt nede. Hadde det ikke vært for at jeg fikk medisiner tror jeg faktisk ikke at jeg hadde klart å gå på skolen, sier Bøthun.

Har kostet å være åpen

Marita har likevel merket at det koster å være åpen om sin ADHD-diagnose.

– «Ja, du har jo ADHD – da må du jo være helt gal». Nei, jeg er ikke det. Jeg vil at folk skal vite hvordan det er å leve med ADHD. Å vite at de fordommene som er satt mot oss er gale. Vi med ADHD vi er som alle andre – vi er bare litt eksta, avslutter Bøthun.