– Satser altfor dyrt på bredbånd i utkantene

Innbyggerne i indre Laksefjord i Finnmark mister bredbåndsdekningen sin 1. november. I dag har de trådløst bredbånd, men det er en teknologi kommunen ikke vil satse på i framtida.

I stedet går Lebesby kommune for fiber. De fikk støtte til utbygging allerede i fjor, men politikerne har ennå ikke bestemt hvordan nettet skal bygges ut.

Hele gården på nett

Mens saken blir utredet, mister blant annet Nord-Norges største eggprodusent sin bredbåndsdekning. Gårdbruker Svein Slåtsveen på Friborg gård i Bekkarfjord mener utbyggingen av nettet går tregt fordi kommunen satser altfor høyt.

En moderne gård er helt avhengig av internettløsninger: Melkerobot, foringsvogn, analyser til og fra Tine og Mattilsynet og varebestilling – alt går via senderen på fjelltoppen tvers over fjorden. Den gir Slåtsveen 10 megabits linje.

Men snart er det slutt:

Leverandøren breiband.no kutter radiosignalene, slik de tidligere har gjort i Kautokeino og andre småsteder. Det sier daglig leder Jan-Tore Dannemark:

– Vi klarer ikke lenger å forsvare en økonomisk drift av et nett for 22 kunder, med faste kostnader og utgifter til feilretting. Det er kostbart å sende ut montører til disse områdene, sier Dannemark.

Han har eksempel på reparasjoner som har kommet opp i 100.000 kroner.

Lang utredning

Støtten som Lebesby kommune har fått tilsagn om fra staten, vil ikke befolkningen se noe til på en god stund ennå.

– Vi har jobbet med et forprosjekt for å utrede kostnader med stamfiberkabel, så dette har dessverre tatt litt tid, sier næringskonsulent Toril Svendsen.

Det er komplisert å samkjøre staten, flere kommuner og nettleverandørene for å få en fysisk fiberkabel.

Dannemark mener kommunen gjør det vanskelig for seg selv: En trådløs forbindelse kan gi 100 megabits hastighet og har store fordeler, sier han.

– Vi kan lever et fullgodt alternativ til kundene til mye lavere kostnad og på mye kortere tid enn det man kan få til med fiber.

Raskt å reparere

Mens lokalpolitikerne er skeptiske til en radiolinje, ser bonde Svein Slåtsveen at teknologien som brukes i dag, har klare fordeler:

– Hvis den slutter å virke, tar det bare en dag før den er oppe igjen; kanskje to dager på vinterstid. Hvis en fiber ryker et eller annet sted på fjellet, er det gravemaskiner som skal til. Da snakker vi om mange dager.

Politikerne i Lebesby skal bestemme seg i løpet av høsten. Næringskonsulenten mener fiberkabler er klart mest fremtidsrettet.

Men den kommer for seint for Svein Slåtsveen. Alternativet blir nå 4G-nettet: Slåtsveen må ut med 20.000 kroner i året for å dekke internett-behovet til både gårdsdriften og tenåringene i huset.