Det sier prosjektleder Bjørn Frantzen ved Bioforsk. Han mener reiselivsnæringa må kunne tjene penger på å guide turister til sjeldne og truede arter som jaktfalk og fjellrev.
Fjellreven regnes som kritisk truet på det norske fastlandet. Men det er blitt noen flere av dem, ikke minst fordi miljømyndighetene bruker 8 millioner kroner hvert år på blant annet forskning, avl og foring.
Denne innsatsen burde folk flest få glede av, sier Bjørn Frantzen. Han viser til Sverige, der et bestemt fjellrevhi de siste somrene er besøkt av turistgrupper to ganger hver uke.
– Alle som har vært med til hiet har fått lov til å se fjellrev. Man har ikke påvirket revene på en slik måte at foreldrene har valgt å flytt valpene til et annet hi, sier Frantzen.
Skilt til jaktfalken
Han har selv bidratt til at turister i Kongsfjord i Finnmark kan få oppleve jaktfalken. Det er laget brosjyrer og satt opp skilt til reiret, selv om arten er utsatt for reirplyndring.
Reiret var nemlig kjent blant fuglekikkere, og da mener Frantzen at det blir best beskyttet dersom alle vet om det og kan passe på.
– I dette tilfellet er det også en overnattingsbedrift i området som tar et særlig ansvar. Forhåpentlig kan bedriften få noen ekstra kroner på bunnlinja.
Et jaktfalkreir i Finnmark har fått skilt og tilrettelegging, i håp om at det lovlydige flertallet bidrar til å holde reirplyndrere under oppsikt.
Foto: Trond Johnsen / NRKMen den tenkningen er fortsatt ganske unorsk, mener Frantzen.
– Vi har ingen tradisjon for den typen tilrettelegging, så vi har kanskje en mental sperre som gjør at vi ikke går inn i det.
Han viser til at særlig andre land selger naturopplevelser i stor stil, og at «wildlife watching» gir større inntekter i Nord-Amerika enn jakt og fiske til sammen.
På glid
I Miljødirektoratet har seniorrådgiver Jan Paul Bolstad et særlig ansvar for fjellreven.
– Utgangspunktet er at arten er kritisk truet, sier Bolstad.
Men myndighetene er likevel i gang med å vurdere om turistnæringa skal få selge fjellrevopplevelser.
– I enkelte områder vet jeg at de har tatt med skoleklasser for å se på fjellreven i teleskop. Så langt har det gått fint. Det kan være aktuelt å gjøre det også i en turistsammenheng, og det er det vi skal se på framover, sier Bolstad.
Strenge krav
Frantzen vil stille krav om at turistguider må vite hva både artene og individene tåler av forstyrrelser.
– Jeg har ingen tro på å sette en grense på 200 eller 400 meter for enkelte arter. Du må ha kunnskap på et sånt nivå at du skjønner hva som er riktig og hva som er galt. Den kompetansen har vi ikke mye av i Norge i dag.
