All oljebasert plast kan erstattes med biobasert plast, ifølge eksperter. Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, sier utviklingen går med museskritt, men at det er noen større aktører i Norge som har kommet i gang, deriblant Tine og Coca-Cola, som begge har tatt i bruk fornybar plast.
– Kunnskapsnivået og interessen er økende blant store aktører, forteller Gjerset.
Ifølge Zero slipper plast laget av olje ut omtrent like mye klimagasser som flytrafikken i verden.
Må gjenvinne mer
Forskningsleder Susie Jahren ved SINTEFs avdeling for materialer og kjemi sier forskningen har kommet så langt at man nå er i stand til å framstille alle typer plast fra andre kilder enn olje. Hun tror ikke det blir mindre plast i framtiden.
– Vi må få systemer som gjøre at vi kan gjenvinne mye, mye mer. Omfattende gjenvinning vil ikke bare tjene miljøet, men også gi store økonomiske gevinster.
Kritikken mot bruk av plast i matvarebransjen mener hun er for unyansert, fordi plasten bidrar til at matvarene holder lenger.
– Rundt 90 prosent av CO₂-avtrykket fra maten vår kommer fra jordbruksproduksjon med transport og distribusjon. Bare 10 prosent av CO₂-avtrykket går til emballasje. Globalt utgjør matsvinn rundt 7 prosent av CO₂-utslippet. Dersom man ikke hadde emballasje rundt maten, ville matsvinnet være mye større og CO₂-avtrykket fra jordbruket øke.
Jahren understreker at det er mye viktigere å tenke på hva man skal gjøre med plasten når den er brukt. Nedbrytbar plast synes hun ikke er veldig smart, fordi det gir faser med forsøpling, og fordi plasten som ressurs forsvinner.
– Men vi kan se for oss nedbrytbar plast i for eksempel fiskegarn, som i dag utgjør et stort problem for dyrelivet når de mistes i havet, sier Jahren.
Ingen virkemidler
Zero etterlyset insentiver fra myndighetene for å stimulere produksjonen av biobasert plast. Fungerende seksjonsleder i Miljødirektoratet, Hege Rooth Olbergsveen, sier de per i dag ikke arbeider med å innføre spesielle virkemidler.
– Vi må først ha nok kunnskap for å sikre at slik produksjon skjer på en miljøeffektiv måte totalt sett. Men for å nå målene om lavutslippssamfunn i 2050, ser vi at biobasert plast kan være et viktig bidrag, sier hun.
Statssekretær Lars Andreas Lunde i Miljødepartementet sier man i dag mangler en vurdering av mengden biomasse som kan erstatte fossilt materiale samlet sett, og hva som vil være den beste fordelingen av disse bioressursene.
– Så lenge bioressursene er begrenset, er det viktig at de brukes der det gir størst klima- og miljøeffekter, sier han.
Både Gjerset og Jahren er opptatt av at den nye plasten må være bærekraftig – og ikke gå på bekostning av matproduksjon eller føre til miljøskadelig arealbruk.
– Det er nok fornybart råstoff i verden til å dekke også dagens enorme forbruk av plast. Forbruket i den rike delen av verden bør gå ned med økt resirkulering og miljøavgifter, mens plastforbruket nok vil øke i fattigere land, sier Gjerset.