– Nytter ikke om det er Mads Gilbert som kommer. Er jeg død, så er jeg død

– Jeg er et godt voksen mann og kan godt få et hjerteinfarkt eller noe annet. Hvis man vet at du kommer for sent, nytter det ikke om det er Mads Gilbert selv som kommer. Er jeg død, så er jeg død, sier Gunnar Torgersen.

Gilbert er klinikkoverlege ved UNN.

Torgersen bor i bygda Skrolsvik helt sør på Senja i Troms. I dag beregner Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) å bruke 21 minutter hit med ambulanse, men som NRK fortalte i helga er stasjonen planlagt lagt ned.

Snart må Torgersen, og de rundt 80 fastboende i Skrolsvik belage seg på en responstid beregnet til 51 minutter.

Torgersen, som sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet i Tranøy, kommunen der Skrolsvik ligger, sier det bor rundt 200 i bygda om sommeren på grunn av ferieboliger.

– I tillegg har vi turisme, og det skal det bli mer av. Vi trenger et godt ambulansetilbud, sier han.

Her er 10 steder i Norge med lang responstid i minutter:

(Artikkelen fortsetter under grafen)

– Sekunder teller

Ambulansestasjonen er en av to stasjoner som er planlagt lagt ned, og erstattes med én stasjon midt imellom. Det betyr at mange steder på Senja får en langt høyere responstid enn i dag.

– Ved hjertestans, hjerneslag og hjerneblødning er det sekunder og minutter som teller, sier Ola Yttre, leder av Ambulanseforbundet.

Yttre sier at fra 2002 til 2016 doblet antall oppdrag seg i ambulansetjenesten i Norge, og forbundet forventer det vil fortsette å øke. Yttre forteller om nesten ukentlige bekymringsmeldinger fra ambulansetjenesten rundt om i landet.

– Det skal spares penger, og dette gjøres ved å ta bort en bil. Det går ut over tryggheten til befolkningen, sier han.

– Helseforetakene har ansvar

UNN påpeker derimot at de beholder antall biler på Senja. De sier også at de, på kort sikt, ikke blir å spare penger på å endre ambulansestrukturen på øya, men at de ønsker en sterkere stasjon som det blir enklere å rekruttere til.

På spørsmål om responstider på opp mot 50 minutter er forsvarlig svarer Anne Grethe Erlandsen (H) statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet slik:

– Det som er viktig er at befolkningen skal få rask hjelp i akuttsituasjoner. Det har de regionale helseforetakene ansvar for. Da må det gjøres en vurdering av hva som er forsvarlig responstid.

Kutter antall biler

12 minutter i tettbygde strøk og 25 minutter i grisgrendte strøk. Det er Stortingets såkalte veiledende tider for hvor lang tid ambulansen ved 90 prosent av tilfellene skal bruke fra noen ringer 113.

Ambulanseforbundet har i flere år jobbet med å innføre lovpålagte responstider for ambulansen:

– Da tidsindikatoren kom, var det et skritt i riktig retning. Vi hadde håpet at flere av helseforetakene hadde jobbet for å strekke seg etter de målene. Men det viser seg at dette ikke er nok, så her må det til en lovfesting, sier Ola Yttre.

(artikkelen fortsetter under grafen)

(Alle kommuner, unntatt i Nordland, i 90-percentil)

Departementet: – Vanskelig å lovfeste

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen sier at lovfestet responstid ikke kommer på tale. Hun viser til at Akuttutvalget, som i 2015 avga sin innstilling, anbefalte å ikke lovfeste krav til responstid:

– Det vil være veldig vanskelig å gjøre, fordi dette er noe man må ta beslutninger om lokalt. Man må se på lokale tilpasninger på grunn av geografi, vær og føreforhold. Og på bakgrunn av hvor folk bor, sier hun.

– Men vi følger nøye med. Vi får data på hvor fort ambulansen kommer frem, og det skal alle sykehus og helseforetak bruke og jobbe for å få bedre tjenester. Det er et arbeid som aldri slutter.

BAKGRUNN:

• Pappa Kim frykter alvorlig syke Felix snart mister tryggheten

LES OGSÅ:

• Rykket ut 287 ganger til samme pasient
• Overlege: – Alle over 65 bør screenes for hjerteflimmer