– Nyheter på Snapchat kan være ødeleggende for demokratiet

– Om dette fortsetter å utvikle seg, er jeg redd det kan være en uheldig utvikling for demokratiet og samfunnet, sier han.

Mobilapplikasjonen Snapchat har over 1,6 millioner norske brukere. Stadig flere medier bruker tjenesten til nyhetsformidling. Da i form av en hurtig og kortfattet nyhet, gjerne med et bilde som illustrasjon og en enkel setning.

Ikke i dybden

Psykolog Willy-Tore Mørch har ikke inngående kjennskap til Snapchat. Han mener likevel at utstrakt bruk av kortfattet informasjonskonsum, kan føre til at brukere på sikt får lite allmennkunnskap.

– På grunn av den store informasjonsstrømmen, velger man nok i større grad ut et smalere utvalg av temaer. Man velger nok i større grad de områdene man er interessert i, mener Mørch.

– De som etter hvert blir vant til å lese korte nyheter helt ned i det ekstreme, på bare en linje, vil i det lange løp vegre seg for å sette seg inn i grundigere informasjon. Da går man glipp av en del viktig kunnskap, fortsetter han.

Skeptisk til utviklingen

Mørch ser at det finnes fordeler med å benytte seg av kortere nyhetsformater i visse hendelser. Likevel mener han ikke at det dette i fremtiden burde være den primære nyhetskilden.

– Hvis dette går i retningen av at det stadig vil omfatte flere temaer, så tror jeg dette vil være uheldig for samfunnet og demokratiet.

– Hvorfor er det uheldig for demokratiet?

– Fordi et demokrati forutsetter en befolkning som er opplyst og som kan en del om hvordan samfunnet fungerer. Dette krever innsikt, og det igjen forutsetter at man setter seg bredere inn i ulike områder, forteller psykologen.

Finnes begrensninger

NRK P3nyheter har hatt stor suksess med sin nyhetsformidling via Snapchat.

– Vi velger ut tre-fire av de viktigste eller morsomste sakene hver dag, og lager en kort oppdatering på bakgrunn av dette, sier journalist og vaktsjef i P3nyheter Ingvild Sættem Beltesbrekke

– Vi rapporterer om alt fra terror til kjendisnyheter på en kortfattet måte, men i visse saker der det er mange kilder og et mer komplekst innhold er det en utfordring. Man er også avhengig av å ha bilder til sakene, dermed setter også det noen begrensninger, forklarer Beltesbrekke.

Møter de unge

Medieviter Jens Barland kan bekrefte at unge foretrekker medier i kortform, men at det har sin bakside.

– Faren er at brukerne baserer sin virkelighetsoppfatning på overflatisk, lettvint informasjon, men på en annen side får man informasjon om det som skjer. Det er bedre med en lettvint informasjon enn ingen informasjon, konkluderer han.